Med "Fanden" på dans,

Det har hvert mange meninger og fortellinger fra den tid da "Fritun" var møteplass for de dansegalne og en møteplass for de som hadde et godt øye til hverandre og så sitt snitt til å få en dans med han/hun.. Det var ikke umulig å få seg en kopp med edle dråper, ofte kalt en flaske "mot"..Vi som ikke var gamle nok til å entre gulvet fikk som oftes lov til å oppholde oss utenfor når det var et lokalt Trekspill som ble dratt og en Jodlene jente fra Bygdo som dro det hele i gang.. Og når det jomet fra senen om at nå er det en halv times pause, ja da var kvelden over for oss som sto utafør..Det var ikke mulig å ta noen tjans ved ikke å gå hjem for tenk om lensmannen eller "Tollak" (lensmanbetjenten) kom på en runde i sort unniform, joda vi tuslet hjem alle som en.
           På en av dansene på fritun kom det en fæl historie som skremte mange fra å gå der ... Det hadde seg slik at en lørdag dukket det opp en stram og staut mann med brylcrem i håret og den danseløven var han, svingte den ene etter den andre av jentene over gulvet som om de hadde vinger. Det sies at jentene sto i kø framfor speglen for å fikse på hår og annet for deretter å jakte på en dans eller to med han. Da det ble den etterlenktet pausen kikket alle jentene etter han for å få et flørt med han. Hvor han kom fra viste ingen men alle hadde en mening hvor i landet han kom fra. allt fra nordland,sogn, fauske ,oslo osv.
Det skulle vise seg at han hadde stukket seg vekk med en av de fineste jentene opp mot Høydal. I pausen sto alle utafør og smakte på pølsene og "mot". Pluteslig høres et skrik som kunne få selv "Tollak" til å grøsse og krype seg sammen , det var som om skriket ingen ende ville ta. Plutselig hørtes det ut som det kom en hest springene det klakket og slo i hover og folkemassen ga plass og inn i lyset fra Fritun kom mannen som ingen kjente og for forbi i lyden fra hestesko i en støysky.
Når omsider jenta kom og de fikk roe henne ned og stablisert auan hennes fikk hun visket frem noen ord som kom fra en munn som ikke leet på seg: Han tilbydde meg en røyk og i det han tente fyrstikken mistet han den og lyste opp bakken og der så jeg "to hestehover" og når jeg tittet opp så jeg inn i et par øyne som det brant i. Det sies videre at etter at de hadde fått trykket i henne noe drikke og fått hun inn i en drosje og fulgt henne hjem ble hun aldri seg selv igjen. Så i mange år gikk historien om den gang Fanden besøkte Haua. Noen predikanter ville prøve å dra nytte av historien, men det sluttet de med før de fikk begynt skikkelig, det sies at hver gang de skrev ned talen sin så fikk de et tegn som brakte dem til taushet..