Frøy

I 1967 var det første gang jeg reiste til sjøs med stor spenning og mot til å ta en utfodring som jeg hadde blitt advart om. Det var ingen fremtid i det yrke? Men på sjøen skulle jeg samma hva.Det ble en av de berømte steinbåtene som gikk mellom Rægefjord - Tyskland med stein hovedsakelig. Men det ble mange besøk til så og si alle land i europa. Farten og miljøet passet meg ypperlig om det var lite søvn mange ganger på grunn av uvær og liten liggetid ved land. Den første julen til sjøs var fra Liverpool til Rækefjord. Det var litt av en jul fordi jeg var vant til å ha den med familie. men det gikk seg fint med en god stuert og greie og edrulige arbeidskamarater. Da det ble julaften kom styrmannen inn i messen som alle var sammlet i med pakker som han hadde fått fra velferden. Det ble delt ut myke pakker med en liten hilsen inni fra den som hadde strikket tingen, selv fikk jeg tykke tovet store votter med hilsen om god jul og nyttår fra en kone i finnmark. På neste brovakt med sty...

Denne historien går tilbake noen år til den tiden da vedfyring var dagligdags. Det hadde seg slik at det var en "kvinne" som bodde slik til at det var vanskelig å få veden i hus før kong vinter satte inn. Hun lurte grundig på hvor hun skulle hente hjelpen fra for hun var ikke kjent for å være raus med betaling. Men det var ikke den ting hun ikke fant en løsning på. Hun fikk samlet 4-5 gutter i sprekeste alder og la fram problemet sitt.Gutta ble lange og forundret i masken sin nå hun la frem betalings måten. Jo de skulle få se musa hennes og de skulle sågar få ta på den. Du verden som gutta bar ved,svettet og tittet på dama og fantaserte om musa som de til og med skulle få ta på. De bar ved så armene ble så lange at de kunne klø seg bak med albogen.Da de omsider var ferdige og fått pusten tilbake med saft og vann våget den ene seg frempå med å si at nå ville de se musa hennes,og ta på den la en annen inn. Hun kikket med "det" blikket på dem og sa at de fikk være med ...

   På denne side vil jeg skrive om ting som kan uroe noen, men jeg vil ikke bruke navn på noen   fra  hjembygda og ellers hvor jeg har ferdes. Er det noen som lurer på noe så kan de spørre nederst på siden eller sende meg en mail..                                       01.04.15. Ei kålsvart med krølle. Historien er fra slutten på 60 tallet og ble til da noen herrer fra en større by i Rogaland som det luktet fisk av i perioder. Det sies også at de hadde en finger med i spillet om penger og papirer som skulle tolkes etter munnen deres. Selv om de var fra den klassen som skulle vises utav at de var sømmelig og rettferdig så hadde de sine behov. Når de møttes i ny og ned så kom også disse herrer som var godt gift med koner som ventet hjemme med middag og nystrøket skjorter til dem, med drømmer. En av drømmene til dem var å få en halvtime med ei kålsvart ei med krøll...

Leser og hører at kansje må 2000tusen Norske sjømenn i land og omskoleres, ikke noe nytt i det og samtidig snakkes det om en minsrelønn for arbeidsinnvandring. Jo det går seg til... Europa har bensinen til bålet så er det store spørsmålet ..hvem har fyrstikken? Muslimer vil sette munnbind på ytringer så det går seg til for de som vil ha kaos og det som verre er...

DET ER ET GAMMELT UT-TRYKK SOM SIER :Å bruke penger som en full sjømann,men en kan trøste seg med en ting. Det er hans egne penger han bruker. Og ikke som byrokrater og papirflyttere, andres penger...