Når kjerringa slår..

Fra ytre Dalstråka

Som alle kjenner til så er det noen ekteskap som kona bestemmer og mannen går med krummet rygg ikke tør eller vil ta ordet «NEI» i sin munn. Med andre ord har hu sagt en ting så er det loven og ferdig med det. Det hente at han fra de ytre stråka fikk ta seg en tur ut blant venner til et slag kort og godt  i koppen men det var mange grenser som var like kvasse som piggtråd. En av dem var klokke slettet han måtte innfinne seg i hjemmet og der var det ikke mye slingringsmonns.  Kvelden var hyggelig for han som gikk med bøyd hode for kortene var gode og poengene høye på papiret. Men med et stivnet han og leppene skalv som om de ikke var par. De andre stirret på han med øyne som så ut som plommer som skulle falle ut, slik satt de en stund og lurte på om han skulle ta kvelden for evig og alltid? Så ble leppene hans par igjen og de pustet lettet ut. Han stirret på dem og sa med en røst som fikk de andre nesten til å gråte. Gud bedre meg nå blir jeg nesten en time for sent hjemme, hu jernet mitt kommer til å slå meg ihjel og flå meg. De ble sittende og se på hverandre for alle viste hva jernet hans var truanes til. Men en av dem kom med noen trøstens ord: Da kan du være her en time til så utsetter du avrettingen en time. Gi ut korta så fortsette vi spillet. Men noen dager etter var det ikke noen som spurte hvordan han hadde fått håven leppe og et blått øye for det kunne de uten en bekreftelse forstå.