Uten nerver....

Såre muskler, men været var fint...
Fikk tak i en mann som skulle gjøre en sabla drittjobb for hu mor,han entret gårdsrommet med skrekk i øynene for han viste ikke hva han gikk til. Etter en kort innføring i jobben og kaffen i vrangstrupen et ukjent antall ganger sette han i gang med lånte sko. Det bar avsted med oppakning på ryggen så "Pimax" aldri har hatt på sine skulder. Det bar opp trapper som ingen ende ville ta langs et steinsett område som vildyra holder til. Opp en sleip bakke ,over en elv som kunne fått heste folka til å snu og dra hjem. Videre gjennom sorpe og vilniss med allslags uhyrer i, opp bakker som han måtte bruke tenna til hjelp for å ikke rase ned til utganspunktet, vel fremme der jobben skulle utføres så måtte han ta seg inn med en røyk og for å holde mygg så store som flaggermus vekk rundt øyrene. Arbeide besto i å lø stein rundt et vannhull så stort og dypt at fjellklatrere ville blitt så skremt at de ikke hadde tørt å ta på seg høye sko etterpå . Da de små hullene som var i steinsettingen skulle tettes med cement, ja da kom det virkelig frem hvor nerve-død han er. Balanserte på kanten av stupen ned i vannjuvet og et rasområde over hode som ikke noen menesker ville tatt seg inn i. Etter jobben og mye slossing med ville dyr og annet uhumske var han tilbake der Kaffekanna sto og hu mor måtte gi han mat for hånd så han kunne få kreftene tilbake. Så jeg må si takk får at jeg fikk låne Svigersønnen.....