Julen mellom England og Rægefjord.

I 1967 var det første gang jeg reiste til sjøs med stor spenning og mot til å ta en utfodring som jeg hadde blitt advart om. Det var ingen fremtid i det yrke? Men på sjøen skulle jeg samma hva.Det ble en av de berømte steinbåtene som gikk mellom Rægefjord - Tyskland med stein hovedsakelig. Men det ble mange besøk til så og si alle land i europa. Farten og miljøet passet meg ypperlig om det var lite søvn mange ganger på grunn av uvær og liten liggetid ved land. Den første julen til sjøs var fra Liverpool til Rækefjord. Det var litt av en jul fordi jeg var vant til å ha den med familie. men det gikk seg fint med en god stuert og greie og edrulige arbeidskamarater. Da det ble julaften kom styrmannen inn i messen som alle var sammlet i med pakker som han hadde fått fra velferden. Det ble delt ut myke pakker med en liten hilsen inni fra den som hadde strikket tingen, selv fikk jeg tykke tovet store votter med hilsen om god jul og nyttår fra en kone i finnmark. På neste brovakt med styrmannen så forklarte han meg veldig nøde og på en allvorlig opptreden hvordan jeg måtte skrive brev å takke for gaven, for hun og 100 vis av andre la seg i selen for å strikke sokker,votter, luer osv. og mange av dem hadde mann og barn på sjøen og noen hadde sågar mistet sine kjære på sjøen. Så jeg måtte skrive litt om meg selv og båten og farten vi seilte i. Denne vakten sitter i meg fordi styrmannen brukte hele 6t på å fortelle stubber fra julekvelder til sjøs og det mens en gammel matros som skulle avløse meg hver time fikk bedsje om å feire julen med de andre nede i messen. Joda det var en fin vakt som jeg aldri vil glemme med rolig sjø og få lys i horisonten av andre båter...