Alt fra kos eller sex--- Fra Dalstråka.... (det vil bli lagt til historier og bilder)

  

På denne side vil jeg skrive om ting som kan uroe noen, men jeg vil ikke bruke navn på noen
 fra hjembygda og ellers hvor jeg har ferdes. Er det noen som lurer på noe så kan de spørre nederst på siden eller sende meg en mail..
                                     

01.04.15.

Ei kålsvart med krølle.

Historien er fra slutten på 60 tallet og ble til da noen herrer fra en større by i Rogaland som det luktet fisk av i perioder. Det sies også at de hadde en finger med i spillet om penger og papirer som skulle tolkes etter munnen deres. Selv om de var fra den klassen som skulle vises utav at de var sømmelig og rettferdig så hadde de sine behov. Når de møttes i ny og ned så kom også disse herrer som var godt gift med koner som ventet hjemme med middag og nystrøket skjorter til dem, med drømmer. En av drømmene til dem var å få en halvtime med ei kålsvart ei med krølle. Det ble visket og tisket rundt bordet om hvordan de smakte og luktet og oppførte seg i senga. Men hvordan skulle det gå til? De mente det var fult lovlig å se og snakke om menyen, helt til en sa: Hør her jeg tar en telefon til en bekjent som  vet hvor alt kan kjøpes. En kunne faktisk se at øra reiste seg på de andre og soglet måtte slikkes vekk rundt munnen. Men de måtte være med å gi noen kroner til forsøket, så skulle han fortelle alle detaljer etterpå. Det gikk ikke mange dager før han rapporterte om dato, tid, sted. Spenningen var på bristepunktet når de møttes for å bli oppdatert. De stirret på han, men han forble taus og tittet bare ned i kaffekoppen. Han løft hode og tittet på dem med undring. Jo nå skal dere få høre det som dere ikke vil høre. Det gikk veldig bra hu hadde krøllet kort hår luktet godt og kunne sine ting men det var et men, da hun ble svett og klam trodde jeg at jeg var hjemme helt til jeg så ut av vinduet for å få en bekreftelse på at jeg var der er var. Som dere skjønner luktet hun ikke noe godt når hun ble sveit og klam.


  11.

Ved for "mus" i Dalstråka..                02.06.2014       

Denne historien går tilbake noen år til den tiden da vedfyring var dagligdags. Det hadde seg slik at det var en "kvinne" som bodde slik til at det var vanskelig å få veden i hus før kong vinter satte inn. Hun lurte grundig på hvor hun skulle hente hjelpen fra for hun var ikke kjent for å være raus med betaling. Men det var ikke den ting hun ikke fant en løsning på. Hun fikk samlet 4-5 gutter i sprekeste alder og la fram problemet sitt.Gutta ble lange og forundret i masken sin nå hun la frem betalings måten. Jo de skulle få se musa hennes og de skulle sågar få ta på den. Du verden som gutta bar ved,svettet og tittet på dama og fantaserte om musa som de til og med skulle få ta på. De bar ved så armene ble så lange at de kunne klø seg bak med albogen.Da de omsider var ferdige og fått pusten tilbake med saft og vann våget den ene seg frempå med å si at nå ville de se musa hennes,og ta på den la en annen inn. Hun kikket med "det" blikket på dem og sa at de fikk være med ned i båtstøen og stille seg i kø. Røde i kinnan ruslet de bak henne ned og bortetter mot båtstøen. Svetten kom formelig frem da de sto inni støen og hun pekte på en liten robåt som lå der som hun hadde malt "MUSA" med store bokstaver samtidig som hun sa : Nå får dere gå en og en bort å ta på "Musa mi"

10                                                                                              

De underjordiske i "Dalstråka" sin Julegave..

Til tider har det hvert fokusert på de svake ved Juletider for å vise sin sympati ved å gi gaver, noen slår seg på brystet i all offentlighet og andre i smug og stillhet.. Denne historien får meg til å tenke tilbake i barndommen rett før Juletider da jeg fikk være med på en runde som gjore et inntrykk som jeg siden ikke har glemt.. Som 7-8 åring fikk jeg være med en lokal bonde og en til som salet opp hest og slede for et fint snøføre var det, de lastet på en masse pakker krukker og spann som inneholdt alt fra klær til kaker og kjøttvarer av ymse slag som skulle ut til enslige-enker-og de som hadde en skavank som de kalte det. Meg plaserte de i en striesekk med høy så jeg skulle holde varmen. det bar fra den ene til den andre plass. Praten gikk blant de to velgjørerene og jeg oppfattet noen ord og setninger som brente seg fast. "Nå har vi levert ut det lammet som vi ikke kunne finne etter sankingen på Tellenesheia. Turen gikk videre og så kom det en spenning ,skulle vi kjøre forbi "Laupstad"? Det var en spennende julebutikk for der sto det en "Nisse" og bukket med det kvite skjegget i sin røde drakt. Må innrømme at det ikke luktet så godt av velgjørene når de kom for tett oppi meg med pusten. turen gikk videre og flere kommentarer kom fra dem. " Nå skal vi bare gi fra oss den parten som vi lurte fra "nasi vennen" i poker så tar vi kvelden. Må si at det var en opplevelse som henger igjen fra barndommen..

                                                9 
                            Det begynner å bli en stund siden det var vanlig med å spe på med pølser og flesk i de fleste hjem nå. For 50 - 60 år siden var det helt vanlig i Sokendal eller "Haua"
Det var ikke mange plasser de ikke hadde en gris i en garasje et uthus eller ved siden av en utedass. De måtte sikre seg juleflesket sa de... Husker tilbake ,var bare en neve stor når jeg fikk være med ned til Forbruken for det var der lass med grisunger skulle komme helt fra Jæren. Hadde aldri sett så mange biler , hester og folk på en gang det var rene 17.mai... Praten gikk om alt og alle og klokken gikk fort, for nå ble de seine med grisene. Tenk om noe hadde hent? Huske det hørtes skummel ut.Så ble det helt stille alle lyttet, jo så sandelig hørte de ikke det kom en lastebil nedved doktergården og det fikk de bekreftet fra noen koner som hoyet fra toppen på Forbruksbakken.. Jo, så sannelig der var de "Sigbjørn" og  "Edmund" med hver sin bil (nesten 100% sikkert det var de to) . Det som jeg la mest merke med var "den lukten" de dro med seg. Det var et fælande liv når grisungene skulle fordeles Noen ble putter i sekker og andre i kasser og fraktet vekk i bil eller hest og kjerre og noen bar grisen som små barn hjem.  Det var stor stas da de bar hjem grisene og de fikk sitt siste opphold i en gare frem til slakt. Det var stas å stå opp om morgenen og ut for å se om han var våken .... Jo, det ble Jule pølse og flesk uten plastik og mattilsynet i kikkhullene...                                                                                                       29.10.13

8 Svigersønner kan brukes til alt....


Såre muskler, men været var fint...
Fikk tak i en mann som skulle gjøre en sabla drittjobb for hu mor,han entret gårdsrommet med skrekk i øynene for han viste ikke hva han gikk til. Etter en kort innføring i jobben og kaffen i vrangstrupen et ukjent antall ganger sette han i gang med lånte sko. Det bar avsted med oppakning på ryggen så "Pimax" aldri har hatt på sine skulder. Det bar opp trapper som ingen ende ville ta langs et steinsett område som vildyra holder til. Opp en sleip bakke ,over en elv som kunne fått heste folka til å snu og dra hjem. Videre gjennom sorpe og vilniss med allslags uhyrer i, opp bakker som han måtte bruke tenna til hjelp for å ikke rase ned til utganspunktet, vel fremme der jobben skulle utføres så måtte han ta seg inn med en røyk og for å holde mygg så store som flaggermus vekk rundt øyrene. Arbeide besto i å lø stein rundt et vannhull så stort og dypt at fjellklatrere ville blitt så skremt at de ikke hadde tørt å ta på seg høye sko etterpå . Da de små hullene som var i steinsettingen skulle tettes med cement, ja da kom det virkelig frem hvor nerve-død han er. Balanserte på kanten av stupen ned i vannjuvet og et rasområde over hode som ikke noen menesker ville tatt seg inn i. Etter jobben og mye slossing med ville dyr og annet uhumske var han tilbake der Kaffekanna sto og hu mor måtte gi han mat for hånd så han kunne få kreftene tilbake. Så jeg må si takk får at jeg fikk låne Svigersønnen.....

              


                                                             7.
                                              Fanden besøkte Haua..


Det har hvert mange meninger og fortellinger fra den tid da "Fritun" var møteplass for de dansegalne og en møteplass for de som hadde et godt øye til hverandre og så sitt snitt til å få en dans med han/hun.. Det var ikke umulig å få seg en kopp med edle dråper, ofte kalt en flaske "mot"..Vi som ikke var gamle nok til å entre gulvet fikk som oftes lov til å oppholde oss utenfor når det var et lokalt Trekspill som ble dratt og en Jodlene jente fra Bygdo som dro det hele i gang.. Og når det jomet fra senen om at nå er det en halv times pause, ja da var kvelden over for oss som sto utafør..Det var ikke mulig å ta noen tjans ved ikke å gå hjem for tenk om lensmannen eller "Tollak" (lensmanbetjenten) kom på en runde i sort unniform, joda vi tuslet hjem alle som en.
           På en av dansene på fritun kom det en fæl historie som skremte mange fra å gå der ... Det hadde seg slik at en lørdag dukket det opp en stram og staut mann med brylcrem i håret og den danseløven var han, svingte den ene etter den andre av jentene over gulvet som om de hadde vinger. Det sies at jentene sto i kø framfor speglen for å fikse på hår og annet for deretter å jakte på en dans eller to med han. Da det ble den etterlenktet pausen kikket alle jentene etter han for å få et flørt med han. Hvor han kom fra viste ingen men alle hadde en mening hvor i landet han kom fra. allt fra nordland,sogn, fauske ,oslo osv.
Det skulle vise seg at han hadde stukket seg vekk med en av de fineste jentene opp mot Høydal. I pausen sto alle utafør og smakte på pølsene og "mot". Pluteslig høres et skrik som kunne få selv "Tollak" til å grøsse og krype seg sammen , det var som om skriket ingen ende ville ta. Plutselig hørtes det ut som det kom en hest springene det klakket og slo i hover og folkemassen ga plass og inn i lyset fra Fritun kom mannen som ingen kjente og for forbi i lyden fra hestesko i en støysky.
Når omsider jenta kom og de fikk roe henne ned og stablisert auan hennes fikk hun visket frem noen ord som kom fra en munn som ikke leet på seg: Han tilbydde meg en røyk og i det han tente fyrstikken mistet han den og lyste opp bakken og der så jeg "to hestehover" og når jeg tittet opp så jeg inn i et par øyne som det brant i. Det sies videre at etter at de hadde fått trykket i henne noe drikke og fått hun inn i en drosje og fulgt henne hjem ble hun aldri seg selv igjen. Så i mange år gikk historien om den gang Fanden besøkte Haua. Noen predikanter ville prøve å dra nytte av historien, men det sluttet de med før de fikk begynt skikkelig, det sies at hver gang de skrev ned talen sin så fikk de et tegn som brakte dem til taushet...


                                                                           

6

JAVA MOTORSYKKEL

var den første sykkelen jeg fikk sitte på. Var ikke større en jeg rakk opp til tanken,det var svære greie da jeg ble løftet opp på tanken og fikk vri på gassen.

Brystmelk... bare for barn?

5.

Satt og så på noen gamle bilder da det dukket opp en kokk på en båt som jeg var på,da husket jeg på en tur vi hadde fra Sverige-England-Norge.Turen fra Sverige -England var blått hav med klar himmel.Fra England ble det ett forykane vær halveis til Norge.Med stamping og slingring-mat og kaffe oppetter skott og tak,ikke mye moro nei.Det ble ikke noe bedre da vi spurte kokken etter melk,for han hadde så hvist ikke dagen sin,for det smalt fra munnen hans som en pisk: Hvis det var meningen at mannfolk skulle drikke melk hadde Gud skapt kvinnfolka med melk i brysta hele livet så vi kunne fått oss en tår når vi trengte en.Han hastet videre med pøs og fille.Så mitt spørsmål:Er det noe sant i det han skreik ut?

     4..                                                       

                                                        Mine første arbeidssko...

De første arbeids skoene jeg fikk var etpar støvler av min farfar. de kom på bena etter en lang og fin sommer med bading og fisking og ingen som forlangte at noe skulle gjøres utenom farfar. Å dra slipesteinen nå han sa det. Det blir høst og rognebæra modnes og det gjør han farfar også, blir sent opp i trea for å plukke bæra mens han fylle ryggkorga og bærer de hjem, der de blir lagt til tørk...

Etter den første frostnatten er det til skogs med snårene og bæra for å henge dem ut. Dagene går og de første starene er fanget og levert til "Torger" som er mottager. Og så er det frem med "blokka" og fører opp salget med kr. og øre..alt må noteres. Så sier han med myndig røst som bare farfar kunne frembringe, "Morgan" du ma ha skikkelig fottøy så du ikke går blaut og sveitt i skoa vi må til Haua å kjøpe vannstøvler. Turen gikk (Tror jeg) til Brandsberg.. Der fikk han bestefar en stor mann til å finne fram de største støvlene i unniverset i mine øyne ble både målløs og skremt, opp av lommene trakk han frem 2-3 par med tykke sokker som jeg måtte tre på labbane mine og trø i støvlane. Nå sant skal sies så trodde jeg han farfar tullet.Det føltes som om at jeg var den eneste nå som kunne gå på vannet i bekken som rant gjennon bygda fra Fardal til Åno.Men han farfar tullet ikke. De passer fint sa han og dro opp lommeboka. På vegen hjem manet jeg meg opp og spurte han i fult alvor: Hvem er det som skal ha disse støvlene? DU MORGAN så du holder deg tørr og varm på beina når du skal stelle snårene. Men hvordan det gikk med stort fottøy i heia , jo det gikk seg til bare en ble vant med å styre støvlene i rett retning.... Men han Farfar hadde rett varm og tørr så lenge ikke kom formye snø ned i støvlene...

3.
Huset i Hovsherad  (EIK) Vis a vis treskofabrikken.

Når jeg tenker tilbake til min barndom med skrubbsår på knær og tær,må jeg smile for meg selv. På midten av 50 tallet var jeg på sommer ferie hos mine oldeforeldre i Hovsherad i Lund. De hadde et stort monster hengende på gangen,som de kalte TELEFONIEN,skumelt og så laget den en forferdelig lyd. La veien langt under den,TENK OM DET RINGT I DE TO STORE BJELLENE. SÅ KOM DEN DAGEN JEG FRYKTET. Oldefar kalte meg inn på kjøkknet. Ordene lød som et slag over ørene for hvert ord. Morgan,du må sitte i trappa og passe telefonien og ta den og si at du skal rope på Oldefar. Svetten rant, negla forsvant. Vet ikke hvor lenge jeg satt i trappa,men tørr i munnen var jeg. Så skjedde det som jeg ønsket ikke skulle skje,en himla lyd fra monsteret og opp i en fart. Hva som ble sagt i hornet vet jeg ikke for det er et sort hull. Ut og rundet hjørne på huset på knærne som om de ikke hadde nok av skrubbsår,men enden på visen hadde en lykkelig slutt. Det ble en 10 øres og 5 øres karamell som lønn for skrubbsåra

2.
En liten historie fra Haua fra sent på 50 tallet som ville rystet dagens "forstårsegpå". Nå bruker jeg uttrykk og skrivemåte som det ble brukt den gang. Det gikk som ild gjennom tørt gress at det er en Neger i bygdo som er ankommet med en misjonær og som det er fult muligt å få se på BØ senteret,det gikk et sukk og stønn mellom mange barn og voksne og da særligt mellom kjerringene. Med det resultatet at det ble mange som hadde noe de måtte "årne" på Hauo og turen gikk selvsagt forbi huset der de holdt han inne. Kansje de kunne få et blikk av han igjennom "glaset". det ble sågar så gale at enkelte ikke ville gå alene forbi huset der Negeren oppholdt seg. Verst var det for jentene i 7-10 års alderen. De historiene som ramlet ut av munnen på folk kunne få noen og enhver til å bli redd. Da dagen kom og folket skulle få se han gikk praten mellom barn og unge,for noen hadde hørt han kom fra "svarteste Afrika" og noen antydet at han hadde spist mennesker , men nå hadde de frelst han så han var ikke farlig lenger. Mener å huske at me måtte ha en 1 krone med oss som skulle gå til mat og reise for han. Var innom min farfar for og fortelle at nå skulle jeg gå på BØ og se en neger,fortalte jeg stolt. Han farfar satt få divanen med kortleiken sin og la en kabal,hvorpå han kikket opp og sa med en rolig røst: Du Morgan ,om noen år vil du se så mange at hvis du får en 1 krone for hver neger du ser i uka vil du bli rik. Men turen gikk til Bø senteret med stor forventning.himla mye folk utenfor og tatlen gikk høyt og noen sto og visket. Det var til og med noen som ikke tørde å gå ,ble det fortalt. Til slutt entret vi bygget med en forventning så stor. Det var de som måtte ut og "tisse" for de var så spent.Det var hengt opp et stort hvitt laken fremme i salen,han skulle hvistnokk sitte bak der et sted. Da vi endelig skulle få se han ble det så stille i salen at du kunne hørt den berykta nåla falt i gulvet. Etter stillheten og den fremvisingen som varte 2 min eller 2 timer vites ikke,men skal si det var mange som gikk hjem før det var helt slutt,de kunne jo møte han på veien hjem

                                                         Bær og et dypp 

1.
Det var i de harde 60 åra jeg overhørte en samtale av bygdas "Gutta boys" om hvor de hadde hatt et pul henne og omstendigheten rundt det. Skal si latteren jallet i garasjen. Den beste historien kom fra en av de som likte flasken og en røyk i ny og ne. Det hadde seg slik at han hadde et godt øye til "ei" på en gård utafor bygdo, men det var ikke bare bare å få møte henne og få henne for seg selv. Men det går seg til for "snille gutter" ,som han utrykte det. Fikk et ord med henne på Samvirkelaget i bygdo mellom bakverk og hermetikken og vi ble enige om et møte på heia under påskudd å se på bær sesongen. Skal si det ble noen dager med rørelser i buksa, fortalte han. (latter)  Turen innover i heiene var lett og fint men bær fikk være bær. Det øyeblikket jeg fikk øye på henne begynte spetaklet i buksa og si ifra at i dag måtte det bli noe på han, for hun hadde nok en baktanke selv ellers hadde hun ikke gått med på møteplassen. Eg såg med en gang fortalte han at sklio var klar for det gikk ikke mange sek.før vi lå i blåbær lauet og hadde oss til , og det gikk så vilt for seg, hun var som en villhest under meg, måtte nesten bite meg fast. Da akten hadde holdt på en stund og toppen var nådd for meg skreik hu og slo meg som en om jeg var en ulydig hond. Hvis noen hørte skrikene så måtte de tro at det var reven som tok en hare inni steinrøyso.. Tårene trillet på henne mens hun for bortover blåbærlauet og jeg etter med buksa som en sekk rundt meg, da oppfattet jeg hva som var virklig gale ,Maur over det hele i hode .rygg og stakan full. i bekken satt vi bare og så på hverandre med maurbitt over det hele.Til slutt tok vi et normalt avskjed pul med øynene på vakt for de små kristlige... Resten kjenner dere til gutter det var jo derfor jeg kom med den jækla blåveisen som jeg fikk av faren da hun ble drektig som dere vet. Så pass dere for maur gutter , det er en satans  kløe etterpå . (latter)

4..I de glade 60 - 70 åra var alt mulig i Dalstråka. Til å med Grisen kjørte standsmesig med "hatt og frakk" Det er nå slik i Dalstråka at det er og var mye skipsanløp både seint og tidlig, og det var det noen som benyttet seg av...Jo, grisen likte å kjøre bil som sagt. Når toller og annet uhumske hadde hvert ombord og funnet alt i skjønneste orden , utenom en brun flaske og noen pakker røyk som det ikke var noe og snakke om. Da fant grisen frem hatt og frakk og ble båret ut og satt i framsete og fastbunnet så han ikke skulle se full ut. Det var ikke uvanlig at toldere og syndere holdt et øye med aktiviteten på avstand, men hvem brydde seg vel om en mann i hatt og frakk. Da var den på vei til et nytt hjem etter en sjøreise og klar for å gjøre mange hjem glade med sin gode svine steak på søndager etter kirketid.