Ved for "mus" i Dalstråka..

Denne historien går tilbake noen år til den tiden da vedfyring var dagligdags. Det hadde seg slik at det var en "kvinne" som bodde slik til at det var vanskelig å få veden i hus før kong vinter satte inn. Hun lurte grundig på hvor hun skulle hente hjelpen fra for hun var ikke kjent for å være raus med betaling. Men det var ikke den ting hun ikke fant en løsning på. Hun fikk samlet 4-5 gutter i sprekeste alder og la fram problemet sitt.Gutta ble lange og forundret i masken sin nå hun la frem betalings måten. Jo de skulle få se musa hennes og de skulle sågar få ta på den. Du verden som gutta bar ved,svettet og tittet på dama og fantaserte om musa som de til og med skulle få ta på. De bar ved så armene ble så lange at de kunne klø seg bak med albogen.Da de omsider var ferdige og fått pusten tilbake med saft og vann våget den ene seg frempå med å si at nå ville de se musa hennes,og ta på den la en annen inn. Hun kikket med "det" blikket på dem og sa at de fikk være med ned i båtstøen og stille seg i kø. Røde i kinnan ruslet de bak henne ned og bortetter mot båtstøen. Svetten kom formelig frem da de sto inni støen og hun pekte på en liten robåt som lå der som hun hadde malt "MUSA" med store bokstaver samtidig som hun sa : Nå får dere gå en og en bort å ta på "Musa mi"