Jenter, surstrømning , retrett sa Florø



14.04.17.
Denne historien rammlet ned fra øverste etasjen etter at jeg så på "ikke gjør dette hjemme". 
Historien er fra sent 60 tallet og utspant seg i en havneby langt nord i Sverige. Vinter og bitende kalt 15-20 minusgrader var det ute så det var ikke annet å ta seg til enn å sitte på lugaren eller i messen og spille kort. Men det kom for øre at det var et "Diskotek" bare 5-10 minutter unna, så da var saken biff. På med finstasen og godlukt for å utnytte kvelden. Det var ikke skuffende den musikken som jomet mot oss når vi kom frem, kulde ble glemt når den første halvliteren ble servert og vi fikk kikket oss rundt i lokalet. Mye bra som svinset rundt og det ble varmere og varmere i lokalet. Det ble noen svingom og flere halvlitere ( for si som en fra Kvinnesdal: Det er mot i hver slurk) Etter hvert ble det til at jeg havnet på et bord som det satt to venninner og en som kalte seg Florø og det ble utvekslet både godsnakk og flere flasker med "Mot". Store ble øynene til Fløro og meg selv da siste dans og serveringa var slutt og dansepartnerene våres innviterte oss hjem på kaffe og kake. Men vi måtte ikke tenke grove tanker eller andre ting. De syns bare at vi var hygglige gutter og de bodde bare 2 min. gange fra diskoteket. Så turen gikk fint for ingen kunne lese tankene til Florø og meg. Leiligheten var varm og lun og kaffen ble satt på og noe og bite i ble satt frem. Jentene for på badet for å få på seg noe mere huslige klær, mens vi skulle passe kaffelars. På kjøkkenbordet sto det en boks surstrømning og uvitne som vi var og hungri på noe salt kom vi frem til at det ikke kunne være noe i vegen for å åpne den og smake på delikatessen. Vi kunne jo betale godt for den. Vi fant frem boks åpneren og med vann i munnen sette vi åpneren i den med et smil og glede. Men du milde skaper og hellige mor, skal si det ble forandring i lufta og annsiktet til Florø og meg nå den lukten og spruten sto i taket, oppover kjøkkenskapet  og jentene kom ut fra badet når de forsto hva vi hadde utløyst av katastrofe de for til altan døren og skulle få surstrømningen av vegen men den var fastfrosen ut på gangen med den og videre ut . Det ble ikke bedre da det viste seg at lukten hadde sivet inn til naboen og han kom i natt tøyet og klaget sin nød. Nå vi så de svarte blikk til jentene kom det stille fra Florø." æ trur vi gjør en stille retrett,Haua" som han kalte meg. Ut i kulden og sakte gange ned mot havnen bare tittet på hverandre helt til vi så det det komiska i kaffe innbydelsen. En ting vi ble enige i var at Svenskene måtte ha en grusome smak som kunne huse bedervet mat og samtidig spise galskapen.  

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Flekkefjord en småby med "Vilje til vekst" (bilder vil bli lagt til)

Lundevannet - Sirdalsvannet