Hu har varmet meg mang en gang...

Varme liga godt etter over 50 år.

Det er noen klesplagg som en bare elsker, har en kofte som jeg fikk da jeg var 15-16 år. Den har fulgt meg gjennom livet som et plagg som skulle varme i kalde dager og kvelder. Den har fulgt meg under kalving i den første jobben min og kalde og varme dager de første åra på Jæren. Til sjøs har den også hvert, først i Nordsjøfart . På puber i England, Skottland og Irland. Den varmet godt i storm og stille mellom havnene i Europa var den beste venn og klaget ikke når jeg vrengte den på meg. Det var dem som var villige til å betale mye for å få kloa i koften men nei var for glad i den. Den fikk også bli med da jeg for til sjøs under varme himmelstrøk til Singapore og landene i Østen og Montevideo og videre opp landene til England og den varmet liga godt da også. Gikk i land og jobbet i bygg og anlegg mange år og den lå mye på vent i bilen for å varme meg på en lang veg hjem. En ting må jeg innrømme, har bare fortalt i korte trekk om koften. Det er ting som kunne hvert fortalt men det egner seg ikke på trykk, men kanskje over en kopp kaffe med godt i.  Noen historier vil og har jeg nevnt i «stubber fra Dalstråka». Koften viser tegn til å gå i oppløsning men ikke minnene og varmen den fremdeles gir meg.