Bilde har ikke noe med historien å gjøre.
Historien går tilbake for over 50 år tilbake da jeg var ung sprek og eventyrlysten. Da jeg var i 16 års alderen var jeg litt rastlaus av meg, men jeg hadde en grei jobb på jæren som dreng. Men ved flere annledninger når jeg hadde min far eller farfar på to manshånd så sa de at jeg ikke måtte være redd for å reise eventyrlysten av meg. For bygden var for liten for meg. Så det ble mye farting på vestlandet og østlandet. Det var på vestlandet jeg ble kjent med noen kjekke folk men det gikk en tid så skjønte jeg at noe var galt. Så jeg tok meg den friheten og spurte hva som var gale? Det gikk et par timer så kom det nølende fra den eldste . Vi kjenner en jente som vil bli sent hjem til foreldrene sitt hjemland for å giftes bort. Jeg sette i et gapskratt for nå trodde jeg de spøkte med meg. Men de var alvorlig og stirrit strengt på meg så det gikk kaldt nedover ryggen. Hugo, sa den eldste kan vi stole på deg og få hjelp av deg? Joda, hvis det er sant det dere sier . 100% var svaret. Tingen er den at én jenta skulle hentes og kjøres til en annen by sammen med kjæresten som ikke foreldrene ville vite noe av. Vi har klargjort en bil med bensin og proviant og du skal kjøre der jeg hennviser . Det vil ta noe dager så du skal kun tenke på kjøringen alt det andre skal jeg ta meg av sa han største. Dagen kom og vi skulle dra, kjørte pent og rolig gjennom byen. Stoppet med med motoren i gang og som lyn i fra klar himmel hoppet det en jente inn. Kjør fint avsted sa den store og inn på neste bensinstasjon. Jeg så gjore, han for inn for å kjøpe noe til bilen . Og ut kom han sammen med en annen som også hoppet inn i bilen . Kjør strake vegen var det han sa. Nå er vi på veg og det blir ingen stopp før om 4-5 timer var planen. Turen de første milene gikk fint helt til vi skulle ta inn på en ny veg som hadde en helt annen stander. Det ble ikke snakket mye så stillheten var fæl, bare malingen fra v-8 hørtes. Inn her og til endes av vegen, der ligger et skur som vi skal campe i 2-3 dager løt det fra han store. Nå var det så langt på kveld at det var tid for noe mat før leggetid. Det ble fiskeboller og kneip brød og saft. Vi ble vist hvor toalettet var uti skogen, en plank og et hull i jorden. Må innrømme at det ikke ble mye søvn første natten, trøsten var at vi hadde mye høy som underlag til soveposen.Neste dag våknet jeg til nykokt kaffe, bønner og bacon, det ble snakket lite men tatlen kom i gang når kortstokken kom frem. Han store forsvant og ble borte ca 2 timer. Det nye er at hvis vi ikke hører noe fra en kjentmann til kl.12 i morgen skal vi kjøre videre. Klokken gikk fort og vi skulle ta avsted alle ting skulle bare ligge for det ordner andre opp med. Vi kom inn på de veg med skikkelig stander og turen gikk fint helt til han store tok opp en lite taske i fanget, åpnet den og der fikk jeg se at han hadde en "luger" . Steike tenkte jeg litt rådvill og det så han. Hugo bare se på vegen for der skal du ha kontroll så har jeg kontroll på resten , med et smil rundt munnen. Nå vi kom til en by på østlandet kjørte vi rundt et industri område og så var det bang stopp. Ut hoppet alle tre og bedsjet om og kjøre hjem bilen til avtalt sted ,borte vekk var de. Vegen hjem hadde jeg mange spørsmål men da jeg kom skikkelig i gang på hjemvegen og hørte på V-8 synge ble det en lettelse i kroppen min. Her kunne historien sluttet men---
Historien fortsetter under bilde
Bilde har ikke noe å gjøre med historien.
mange år gikk og jeg tenkte ikke på turen men noen ganger tenkte jeg på han store og de andre og samtidig hadde jeg mange spørsmål i hode. Veldig mange år gikk og jeg hadde hvert på sjøen, annleggs arbeider og i nordsjøen , etablert meg. men reiselysten hadde jeg enda i meg. Så en dag med et nydelig vær reiste jeg til en sørlandsby for moro fant meg en koselig kafe der jeg kjøpte meg en avis, kaffe og kake. Det kom et eldre ektepar og satte seg med sidebordet og tattlet i veg. SÅ måtte jeg spisse øra holde pusten for der satt de og skrev en handlelapp og snakket så høyt at jeg garantert måtte høre hva de skrev ned. Egg,bacon, fiskeboller, kneipbrød, kaffe. Avisen hadde seget i sammen som en skrukkefille i fanget mitt øynene mine var garantert store som tin talerkner og munnen åpen som en låvedør Kort fortalt så hadde de jobbet intenst for å finne meg og takke meg for innsatsen. Vil ikke komme inn på hva som ble sagt videre. Men det som jeg kan si er at jeg ble rørt til blanke øyne. Dette var en opplevelse som varmet hjerte til en gammel mann. Så nå trenger jeg ikke lure på hvosdan det gikk ned de tre andre.....
Kommentarer
Legg inn en kommentar