1950-2017 tanker som dukker opp.

09.10.2016.

Velkommen til min side.

På denne side vil jeg minnes tiden tilbake fra barndomme til da jeg ble pensjonert. Som mange sikkert har hvert ute for så kan en kjøre en spesiell veg eller høre en sang som rører i den delen av hjernen som holder på all info. Så kan en plutslig huske glade eller sure ja sågar ting som kan bringe frem en glad eller en ulykkelig tåre. Nå er jeg slik skrudd sammen at jeg sier ting rett ut uten å tenke meg om, men det jeg sier kan kansje støte noen men så lenge det er sannheten som kommer frem fra det skjulte bryr jeg meg ikke. Kan berolige mange med at det er etter min mening at det er bare noen få prosent som rammer hardt.Alt fra blomster plukking til eppleslang og konemisshandling. Så det vil trolig komme ord og tanker fra Tokyo til Nordkapp...

16-05-17.

Tok meg en biltur til Jæren i går for å se på de fine ny bløyde jorene, da fikk jeg det føre meg nå jeg så noen sauer på beite, skal tro om det var saue hode hos slakteren på Klepp?

resultatet ble et hode og noen pølser av ymse slag. Så nå blir det kraft til komper  med deilig kjøtt til fyll. Noen sier det er makabert å spise hode men de skulle bare vist...

Ferdig kokt.

ferdig renset.

02.04.17.

Når en hører på nyhetene i disse dager om oljeplattformer og skip som må gå i opplag pga. mangel på oppdrag så får jeg og mange med meg kuldegysning ned over ryggen. For når en tenker tilbake 30-40 år så trengte en ikke gå ledig, det var alltid brukt for noen  (til sjøs og lands) med eller uten de store utdannelsene, det var innsatsen som telte. Samtidig så har en noen løgnas folk i dag som hyller og koser seg når det går dårlig med olje relatert arbeid. Hadde det hvert for 30-40 år siden hadde de blitt kastet på sjøen. Så det er en annen innstilling i dag eller før. Har det blitt for gode ordninger for org. som til stadighet skal og må demostrere mot lovlig vetatt lover. Jeg bare lurer..

07.03.17.

Det var tider for over 60 år siden da vi fikk en brødskive med brun ost med sukker eller nytt lyst brød med sukker rene deserten. Gjeiter sto i band og snautyggde stykke for stykke for de var en form for matauk for noen.Når jeg tenker på dagene i dag hvordan de snakker om at vi snakker kaster mat og verden sulter så blir jeg helt matt. Det er noen som prøver å få det til som om det er kun forbruker som kaster mat, uten tanken på all den maten som ikke er EU. tilpasset i størrelse og form.Grønsaker som ikke holder rett mål frukt og grønt som ikke passer inn i stander innpaknings pose som går i søppla. Høns som blir gasset og kastet i konteinere og rett på søpla som om det skulle være gift.Det mens verden sulter. Når en geitekilling kommer til verden blir den tatt livet av og kastet; full brukbar mat. Det har ikke de som kjemper for et bedre system med fordeling av maten. Vil mene SP har et stort annsvar her som de glatt ser vekk fra for de er mere inntresert i et godt forhold til APog EU.

14.04.17.                                  6.
Denne historien rammlet ned fra øverste etasjen etter at jeg så på "ikke gjør dette hjemme". 

Historien er fra sent 60 tallet og utspant seg i en havneby langt nord i Sverige. Vinter og bitende kalt 15-20 minusgrader var det ute så det var ikke annet å ta seg til eller å sitte på lugaren eller i messen og spille kort. Men det kom for øre at det var et "Diskutek" bare 5-10 minutter unna, så da var saken biff. På med finstasen og godlukt for å utnytte kvelden. Det var ikke skuffende den musikken som jomet mot oss når vi kom frem, kulde ble glemt når den første halvliteren ble servert og vi fikk kikket oss rundt i lokalet. Mye bra som svinset rundt og det ble varmere og varmere i lokalet. Det ble noen svingom og flere halvlitere ( for si som en fra Kvinnesdal: Det er mot i hver slurk) Etter hvert ble det til at jeg havnet på et bord som det satt to venninder og en som kalte seg Florø og det ble utvekslet både godsnakk og flere flasker med "Mot". Store ble øynene til Fløro og meg selv da siste dans og serveringa var slutt og dansepartnerene våres innviterte oss hjem på kaffe og kake. Men vi måtte ikke tenke grove tanker eller andre ting. De syns bare at vi var hygglige gutter og de bodde bare 2 min. gange fra diskoteket. Så turen gikk fint for ingen kunne lese tankene til Florø og meg. Leiligheten var varm og lun og kaffen ble satt på og noe og bite i ble satt frem. Jentene for på badet for å få på seg noe mere huslige klær, mens vi skulle passe kaffelars. På kjøkkenbordet sto det en boks surstrømning og uvitne som vi var og hungri på noe salt kom vi frem til at det ikke kunne være noe i vegen for å åpne den og smake på delikatessen. Vi kunne jo betale godt for den. Vi fant frem boks åpneren og med vann i munnen sette vi åpneren i den med et smil og glede. Men du milde skaper og hellige mor, skal si det ble foandring i lufta og annsiktet til Florø og meg nå den lukten og spruten sto i taket, oppover kjøkkenskapet  og jentene kom ut fra badet når de forsto hva vi hadde utløyst av katastrofe de for til altan døren og skulle få den av vegen men den var fastfrosen ut på gangen med den og videre ut . Det ble ikke bedre da det viste seg at lukten hadde sivet inn til naboen og han kom i natt tøyet og klaget sin nød. Nåe vi så de svarte blikk til jentene kom det stille fra Florø. æ trur vi gjør en stille retrett Haua, som han kalte meg. Ut i kulden og sakte gange ned mot havnen bare tittet på hverandre helt til vi så det det komiska i kaffe innbydelsen. En ting vi ble enige i var at Svenskene måtte ha en grusome smak som kunne huse bedervet mat og samtidig spise galskapen.  

5

I 1967 var det første gang jeg reiste til sjøs med stor spenning og mot til å ta en utfodring som jeg hadde blitt advart om. Det var ingen fremtid i det yrke? Men på sjøen skulle jeg samma hva.Det ble en av de berømte steinbåtene som gikk mellom Rægefjord - Tyskland med stein hovedsakelig. Men det ble mange besøk til så og si alle land i europa. Farten og miljøet passet meg ypperlig om det var lite søvn mange ganger på grunn av uvær og liten liggetid ved land. Den første julen til sjøs var fra Liverpool til Rækefjord. Det var litt av en jul fordi jeg var vant til å ha den med familie. men det gikk seg fint med en god stuert og greie og edrulige arbeidskamarater. Da det ble julaften kom styrmannen inn i messen som alle var sammlet i med pakker som han hadde fått fra velferden. Det ble delt ut myke pakker med en liten hilsen inni fra den som hadde strikket tingen, selv fikk jeg tykke tovet store votter med hilsen om god jul og nyttår fra en kone i finnmark. På neste brovakt med styrmannen så forklarte han meg veldig nøde og på en allvorlig opptreden hvordan jeg måtte skrive brev å takke for gaven, for hun og 100 vis av andre la seg i selen for å strikke sokker,votter, luer osv. og mange av dem hadde mann og barn på sjøen og noen hadde sågar mistet sine kjære på sjøen. Så jeg måtte skrive litt om meg selv og båten og farten vi seilte i. Denne vakten sitter i meg fordi styrmannen brukte hele 6t på å fortelle stubber fra julekvelder til sjøs og det mens en gammel matros som skulle avløse meg hver time fikk bedsje om å feire julen med de andre nede i messen. Joda det var en fin vakt som jeg aldri vil glemme med rolig sjø og få lys i horisonten av andre båter...

4.

Nå det nærme seg jule tider kommer jeg på denne historien hver gang som ga meg et sterkt inntrykk.

Til tider har det hvert fokusert på de svake ved Juletider for å vise sin sympati ved å gi gaver, noen slår seg på brystet i all offentlighet og andre i smug og stillhet.. Denne historien får meg til å tenke tilbake i barndommen rett før Juletider da jeg fikk være med på en runde som gjore et inntrykk som jeg siden ikke har glemt.. Som 7-8 åring fikk jeg være med en lokal bonde og en til som salet opp hest og slede for et fint snøføre var det, de lastet på en masse pakker krukker og spann som inneholdt alt fra klær til kaker og kjøttvarer av ymse slag som skulle ut til enslige-enker-og de som hadde en skavank som de kalte det. Meg plaserte de i en striesekk med høy så jeg skulle holde varmen. det bar fra den ene til den andre plass. Praten gikk blant de to velgjørerene og jeg oppfattet noen ord og setninger som brente seg fast. "Nå har vi levert ut det lammet som vi ikke kunne finne etter sankingen på Tellenesheia. Turen gikk videre og så kom det en spenning ,skulle vi kjøre forbi "Laupstad"? Det var en spennende julebutikk for der sto det en "Nisse" og bukket med det kvite skjegget i sin røde drakt. Må innrømme at det ikke luktet så godt av velgjørene når de kom for tett oppi meg med pusten. turen gikk videre og flere kommentarer kom fra dem. " Nå skal vi bare gi fra oss den parten som vi lurte fra "nasi vennen" i poker så tar vi kvelden. Må si at det var en opplevelse som henger igjen fra barndommen....

3

Dagen i dag da jeg hørte kommende president Donald Trump snakke om sine landsmenn som måtte ha to jobber for å få kabalen til å gå opp.  Fikk meg til å tenke på da jeg var ung og var på sjøen og det ble ferre og ferre norske arbeidsplasser for med myndighetenes velsingnlse ble flåten utflagget og billig mannskap overtok. En kommende president som snakker om å gå ærent for folket og ikke for hele verden, en sann patriot som også vil skjerme landet mot islam og muslimer. Tenker da på de galne politikerene i europa som legger grensene åpne for alle. Så kan de ikke forstå at det vokser frem en masse i de forskjellige land som vil ha slutt på en u-kontroler innvandring? Når europeiske ledere kaller Trump og hans velgere for rasister ja da har de ikke noe forsvar mot sin egen politikk. Øyne vi en forandring i politikken ved de neste valgene i europa? 

2

24.10.16.

Tenker tilbake ca. 40 år da husdyr som katt og hund de hadde rundt om. Til kattene hadde de varme plasser til med høy eller halm som de kunne gjemme seg i eller søke ly for regn og kulde. Hundene lå i bislaget eller i uthuset og var en trygg plass for dem. Den gang hadde katten en misjon, å holde gård og hus rent for mus og rotter. Hunden skulle varsle når det kom ubudne gjester, som rev eller annet uhumske.

 Men hvordan og hvorfor var det ikke så mange «villkatter» som i dag? Svaret er enkelt men for mange veldig tragisk, men for oss som var barn/ungdom for 50 år siden var det helt naturlig. Når en katt fikk unger og det ikke var rom for at noen ville ha en ny så var det helt naturlig at husbonden eller en annen fikk dem med seg og gjorde kort prosess på dem. Det var uhørt at en lot dem vokse opp og reke rundt. De eldre mente at de villkattene som reket rundt gjorde et stort innhugg på fuglebestanden. For på den tiden viste alle hvor kattene hørte hjemma så var det en fremmed katt som reget rundt og ingen viste hvem sin det var så var det ikke lang veg til haglen for å avlive den.. Helt vanlig. Men det var en dyd når katter skulle avlives det måtte gå fort og smertefritt. Syns at det er tragisk at det er så mange villkatter i by og land at de må opprette oppsamlings plass for dem og koste på dem mye penger som kunne hvert brukt på en mer fornuftig måte.  Skal snakke for meg selv. Har tre katter alle kastrert og bor i vedskjulet om natten i høy og halm som de roter seg ned i på kalde dager og netter så får de komme inn om morgener for å få mat. På kalde vinterdager for de ligge inne så lenge de vil og går ut om kvelden frivillig når lysene slukkes. Hunden for ligge i gangen om natten og ellers går den ut når den vil ut. Skulle ønske at det ikke var sikt et rabalder når en avlivet villkatter.  HUSK: Ta vare på de dyra du får til hus kastrer dem, eller avliv dem du ikke får gitt bort, det er ingen skam.

1

De siste dager har det hvert noen stygge ulykker i nørmiljøet så har denne historien kommet frem fra glemslen...

Død og begravet både kropp og minnene…

Det er ikke den ting som ikke kan dukke opp i hjernebarken av minner som ligger lagret der. Det begynte med en dag jeg traff på en gammel kjenning som jeg ikke hadde snakket med på minst 20- 25 år. Som naturlig så kom vi inn på hvem som levde og var vandret av skolekammarater, i jobbsammenheng, kjente. Vi ble enige om å treffes når vi var på det område hvor en av oss bodde. Da jeg kom hjem den dagen dukket minner frem av flere som hadde vandret så kom det frem fra husken en gammel mann fra den tiden jeg var ca.10 år Han var i diskusjon med flere andre om død begravelse og gode minner. Husker han sa at det var kroppen en begraver, gode minner begravet en ikke, dem lagres i hode og tas frem når en opplever ting som kan settes i sammenheng. Når jeg tenker tilbake i mitt lange liv på skolekammarater arbeidskammarater slekt og venner så er det noe i det den gamle sa. #Vi begraver ikke minnene, dem tar vi frem # Så kan godt forstå dem som ikke vil at slekt og venner skal ha en gravstein/grav som de skal stelle til alle tider for det er minnene en skal ha for de er med deg hvor du er til sjøs til fjelds. Så min mening er at en ikke skal dømme alle de som ikke oppsøker gravplassene for de har en annen innstilling. Kroppen er begravd minner er tatt vare på for alltid så lenge en lever..