Grilling, og godt i koppen får folk sammen.

Grilling, og godt i koppen får folk sammen.

For en tid tilbake fikk jeg en forespørsel om å stå til ansvar for grilling og selvsagt måtte jeg stille i kvitt tøy og lue som en gammel westernkokk. For det skulle spilles og danses fra tidlig kveld til soloppgang, så grillen og grillmat måtte til enhver tid være tilgjengelig. Spennende, tenkte jeg og slo til på stedet. Forberedelser med utstyr, klær og grill mat gikk greit, helt til verten kom med lamme kjøtt og forklarte at det ikke måtte komme i nærheten av annen mat? Ja vel tenkte jeg og skulle til å gå etter han for og spør hvorfor, han snudde seg og sa at han skulle hente en ekstra grill til lammekjøttet. Jaja tenkte jeg det er vel noen som har en form for allergi og putlet videre med mitt. Kvelden kom og det med to griller med god gang i, musikk så det ljomet i låven, karer i hatt og tørkle og damer kledd som «Barjenter» med fine frisyrer og høye drinker. Så grillingen gikk i takt med «Køntry musikken». Med andre ord god gang og skåling. Det var ikke mange strofene av andre sangen så kom verten med en «araber med frue» og presenterte dem for meg. Nå skal så sant sies ble jeg litt overasket nå de sa at de var muslimer men tok meg raskt inn. Så ble det fortalt at han hadde invitert de på en ekte norsk fest og at de så frem til denne kveld. De spiste og myste rundt og så ut som om de både koste seg samtidig som de tenkte kan dette virkelig være sant? Verten kom med en mugge med bjørnebær saft til meg med et glimt i øya og sa drikk for du trenger noe næring for det er lenge til morgen. Jo, jammen skulle jeg kunne sett inn i fremtiden, men det var den beste saften jeg hadde smakt på år og dag. Jeg hevet glasset til en skål til Araberen og han hevet sitt tilbake. Snudde på grillmaten så på de glade som fløy over låvegulvet, kvelden var fin. Etter hvert kom araberen bortom og ville ha et glass med saft for han drakk ikke alkohol. Noe bjørnesaft hadde han ikke vondt av tenkte jeg skal han være med på en norsk låvefest så må alt prøves. Både han og jeg ble enige i at var det noe verten kunne så var det å laga bjørnesaft. Litt på skeiva ville han vite hva det andre kjøttet var. Opps, det kunne han ikke spise. Tiden gikk og det ble hentet en ny mugge bjørnesaft og så begynte det å gå rundt for norsken og araberen lam, gris, okse, gikk for det samma. Vi ble enige om at en ting hadde vi til felles mens vi støttet hverandre til stolen vi satt på for ikke å falle av. Bjørnebærsafta,  blannet grillmat gikk veldig bra i sammen med den fantastiske musikken. Det siste jeg så til Araberen var på veg ned låvebroen og bortetter til en ventende taxi. Turen til taxien må ha hvert tung for fruen for jeg vil tro den ble hundre ganger så lang. Jo det var og er et godt minne. Selv tusslet jeg inn i høyet på en bjørnefell og tok kvelden