"Stubber" fra Dalstråka
Stubber fra Dalstråka
For en tid tilbake fikk jeg en forespørsel om å stå til ansvar for grilling og selvsagt måtte jeg stille i kvitt tøy og lue som en gammel westernkokk. For det skulle spilles og danses fra tidlig kveld til soloppgang, så grillen og grillmat måtte til enhver tid være tilgjengelig. Spennende, tenkte jeg og slo til på stedet. Forberedelser med utstyr, klær og grill mat gikk greit, helt til verten kom med lamme kjøtt og forklarte at det ikke måtte komme i nærheten av annen mat? Ja vel tenkte jeg og skulle til å gå etter han for og spør hvorfor, han snudde seg og sa at han skulle hente en ekstra grill til lammekjøttet. Jaja tenkte jeg det er vel noen som har en form for allergi og putlet videre med mitt. Kvelden kom og det med to griller med god gang i, musikk så det ljomet i låven, karer i hatt og tørkle og damer kledd som «Barjenter» med fine frisyrer og høye drinker. Så grillingen gikk i takt med «Køntry musikken». Med andre ord god gang og skåling. Det var ikke mange strofene av andre sangen så kom verten med en «araber med frue» og presenterte dem for meg. Nå skal så sant sies ble jeg litt overasket nå de sa at de var muslimer men tok meg raskt inn. Så ble det fortalt at han hadde invitert de på en ekte norsk fest og at de så frem til denne kveld. De spiste og myste rundt og så ut som om de både koste seg samtidig som de tenkte kan dette virkelig være sant? Verten kom med en mugge med bjørnebær saft til meg med et glimt i øya og sa drikk for du trenger noe næring for det er lenge til morgen. Jo, jammen skulle jeg kunne sett inn i fremtiden, men det var den beste saften jeg hadde smakt på år og dag. Jeg hevet glasset til en skål til Araberen og han hevet sitt tilbake. Snudde på grillmaten så på de glade som fløy over låvegulvet, kvelden var fin. Etter hvert kom araberen bortom og ville ha et glass med saft for han drakk ikke alkohol. Noe bjørnesaft hadde han ikke vondt av tenkte jeg skal han være med på en norsk låvefest så må alt prøves. Både han og jeg ble enige i at var det noe verten kunne så var det å laga bjørnesaft. Litt på skeiva ville han vite hva det andre kjøttet var. Opps, det kunne han ikke spise. Tiden gikk og det ble hentet en ny mugge bjørnesaft og så begynte det å gå rundt for norsken og araberen lam, gris, okse, gikk for det samma. Vi ble enige om at en ting hadde vi til felles mens vi støttet hverandre til stolen vi satt på for ikke å falle av. Bjørnebærsafta, blannet grillmat gikk veldig bra i sammen med den fantastiske musikken. Det siste jeg så til Araberen var på veg ned låvebroen og bortetter til en ventende taxi. Turen til taxien må ha hvert tung for fruen for jeg vil tro den ble hundre ganger så lang. Jo det var og er et godt minne. Selv tusslet jeg inn i høyet på en bjørnefell og tok kvelden
En flaske pils som lokkemat.
Historien begynner med en tur med båt til Caribien etter last med olje. Glade ble vi da vi måtte ligge å vente på last og det ble landlov for nesten hele mannskapet. Troppet i land både "tømmer mannen, båsen, maskinfolk i bøtte og spann og deks gutter i alle katogorier. I flokk og følge bar det avsted til en tappestasjon av forskjellige drikker og div..Kvelden var lang ,varm og strevsom på posetive oppleveser med piker,dram og sang. På vegen tilbake til båten i de sene natte timer i godt humør ble vi møtt av en stengt port til oljehavnen, med en streng vakt i et bur pa andre siden. Vi fikk en klar bedskjed om at vi måtte vente på en som skulle følge oss ombord. Det kunne ta en time eller to fortalte han. Trøtte og sletne som vi var skulle det ikke mye til før vi murret og maste og noen var stygge i munnen. Etter en stund kom vakten ut og ropte tømmrmannen bort til seg. Det ble helt stille for nå måtte det skje noe. Etter et øyeblikk kom Finnen (tømmermannen) tilbake alvorlig, for nå han hadde det utrykket tiet vi og lyttet. Hør her han vaktmannen skulle gi oss en tjans, Gikk vi inn i visitt buen og la fra oss fyrstikker og lighter så skulle han slippe oss igjennom men vi måtte gå i en fin rekke uten en eneste sang eller høye røster. Vi listet oss inn stille og rolig og plukket ut av lommene mere en det som var nødvendig. Vi hørte at det var noen lyder fra den døren vi gikk inn i men tenkte ikke så mye på det da. Båsen tok i døren som skulle føre oss til oljehavnen, ristet og dro i døra for bort til døren som vi kom inn i dro og ristet. Begge var låst og lukket. Vi ble stående og kikke på hverandre og ingen ville være første mann til å innrømme at vi hadde blitt lurt. Det ble liv i en høytaler som fortalte oss at siden vi ikke var helt gode så ville han ønske oss en fin natt. Så hadde han en gladnyhet vi skulle ikke tørste og om 5 minutter skulle vi få kaffe så vi holt oss våkne til vi fikk følge. De med lengst fartstid trengte ikke annet en å se seg rundt, for vi forsto at dette var et ømt punkt så ingen den natten og den kommende uke nevnte med et ord " om da gutta boys ble lurt"
25/10/14.
Det snakkes så mye om spillegalskap og om alle de fæle spilleselskapene og kansje med rette? Hva vet jeg.?
Det som jeg husker fra barndommen er fotballtippingen når de satt og skrev uten en hau med kopier og ventet spent på resultatene og premie til mandagen..Men det var den illegale spillingen som var topp å lure seg til å se på for den foregikk på de utroligste plasser i Dalstråka. I naust,låver, vedskjul, fantasien var mange. Poker var det store spillet og kortleiken var aldri langt unna. Penger var det mange som hadde,og de kunne bla opp de store 50,100 og 500 lappene som ruvet på bordet, men det var ikke alle som hadde kontanter i den størrelsen men det hadde de et råd for. Det var små/store jordbrukere som hadde både gris,og annet kjøtt som det var satt en pris på. Det var sågar pels og skinn i potten. Men hvem var alle disse pokerspillerene? Det var fra alle grupper i bygdene , vil ikke nevne noen for å komme i skade for å glemme noen, men kan si at jeg kommer ikke på noen yrkesgruppe som ikke var med.. Så jeg vil tro at det har forandret seg litt med spillegalskapen men resultatet er vel det samme da som nå..
Blondine eller?
10.
Det har seg slik at en av de"Tøffe" i en gjeng hadde funnet seg et kvinnebein og gikk i giftetanker og i den anledningen hadde han samlet venner fra de ytre til de indre bygder for å fortelle den store nyheten. Han var heldig og hadde fått låne et skolehus i innlandet under mye tvil og lovnad at det måtte forlates i samme stand som når de kom..En gruvearbeider hadde sørget for drikke på de fineste flasker som tenkes fra de skulte rom fra de mange flytene pol i bygda .Brød og spekemat var en selvfølge... Praten gikk om den fine jenta han skulle til alters med og språket ble ikke finere etter som tiden gikk. Ut over natten kom det fram at han var blitt så forelsket i øynene hennes for de strålte så han ble mo i knærne og gele i kroppen. Joda alle syns hu var fine... De kikket bort på den lille fiskeren som ikke sa så mye og spurte han hva han mente?.. Før du tar den med de strålende øynene opp kirkegulvet må du være sikker på at det ikke er sola som skinner gjennom bakhode hennes......... 24.10.13
9.
Det går mange historier om de kloke og smarte i Dalstråka og noen historier kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på mange. Men denne historien er en av de snille. Det hadde seg slik at en av de kloke hadde kjøpt seg en bil, en sådan en som var fint brukt og strøken, etter noen uker med tvilsomme turer nattestid og sene morgentimer var det en del ulyder og skavanker som kom frem. De kloke hadde en av sine sammenkomster i de sene kveld/natt timer for å kose seg med prat og nytt sladder. Og selvsakt så gikk praten om den fine bruktbilen. Den stolte eiger var for det meste taus, men brukte ganen til mye smak på den lokale kaffedoktoren. Til slutt måtte han fortelle om selger og div. om kjøpet.. Han prøvde på beste måte å ungå å fortelle hele sannheten, for som en vet så er det fra fulle folk og barn en skal høre sannheten. Den elste kloke sier da for å trøste bilkjøperen... Du eg såg den bilselgeren i dag og han han gikk sammen med så heller ikke ærlig ut..
8
Mange brennevinspol i Dalstråka
Det skrives og snakkes så mye om avgifter og utsalgssteder av de edle dråper og altervin for noen. På ca. 1950-60 tallet var det ikke det store emne for da hadde en kontakter med ymse folk (yrke) som pendlet daglig eller ukentlig mellom storbyen Stavanger eller Kr.sand. de hadde en "handleliste" som de hadde som "attåt næring" med å hente på "polet". Tror de pengene var veldig svarte og ble stappet langt ned i lomma. Leveransen var grei nok den, ble levert mer eller mindre langs veien, samtidig med en tissepause. Og motagerene var fornøyd med det. Men hvem var det som drev disse rullende polene? ja, det kunne være alt fra lensmann,prest, og garvede skikkelige arbeidsfolk av alle slag. De hadde en ting til felles : Kjærlighet til knitrende penger og klirrende mynt. Jo, så det var tider da kjøpmen tok sine kunder på allvår.
7
Sex salg eller kjøp?
Det sies ikke hvor i Dalstråka denne historien kommer fra , men som en klok kona sa: ingen vet hvor haren hopper før du ser lorten etter den. Så noen har sett lorten men tier. Det har seg slik at i de små bygder på landet så samles de valgte kloke hoder seg for å løse andres og sine egne problem bak lukkede dører, med diverse hell. Å løse de offisielle problem tar som regel ikke lang tid, og da går praten om mangt og meget. Deretter kommer det frem termos med "STERK" kaffe og en røyk som tar pusten fra de fleste. Den ene av de skolerte hadde et mysterium som han ikke kunne bli klok over. Noe som de alle i forsamlingen viste var at han hadde en kone som alle snudde seg etter, men lommeboken hans er tynnere en Kirkekaffen.Han fortalte at han hadde en sak mot en av de av høyere rang i distriktet og at han måtte hyre en Advokat og den var steike dyr. Kona hadde foreslått at hun kunne gå til Advokaten og snakke om en avbetalingsordning, så de ble enig om. Kona var borte lenge og vel men omsider knirket det i gangdøren. Jeg var på henne med en gang og ville høre nytt som naturlig var. Joda, det gikk fint vi avtalte 10 avdrag i løpet av året så det gikk jeg med på, sa kjerringa, men han ville ha det inn "natura". Så nå har vi ned betalt 4 avdrag og jeg har telt sauene , hønene, kontrolerte eggene, vedstablene, fryseboksen og ingeting mangler. Så nå lurer jeg på hvor hun stikker vekk ting for jeg har ennevent hus og alle skuffer og skap. Så kamarater kan dere være med å løse den gåten for meg? Det ble merkelig stille rundt bordet, eneste lyden den neste timen var når de svelgte den sterke kaffen. Han som var kjent for å være den som drog møtene ut i de sene nattetimer sier med en røst som ingen kjente igjen...Kara, tror vi går hjem og sover på den for slik en vanskelig sak har vi aldri hvert borti.....Tro om de sov godt??...
6
RUNDSKRIVET I DALSTRÅKA
Det var de glupe i Forening /advokat/predikant standen som hadde sitt månendlig møte på ett luras sted der de fikk være i fred for kjerring og barn. Praten gikk på de damene som var villige. Men de glemte fort at hankattene i dalstråka sprang skoa av seg etter de "Villige".Den ene var litt follemonken for han hadde fått brev fra en gammel kjenning om at han var bannlyst i hans hjem for han hadde fått vite at han hadde hatt et forhold til hans kommende hustru. Advokaten som var den som de henvente seg og lurte fælt på om de skulle gjøre noe med saken. Advokaten klødde seg i det grå håret så flasset drysset. Stakkaren måtte jo svare på brevet for å være høfelige. Det kom et smil og lysende øyne fra han i predikantstanden, for han hadde løsningen uten å støte avsenderen. Du skriver tilbake og sier att du har mottatt rundskrivet og takker for det. Joda, de glube har alltid en løsning på problemene.
Telefon og fyll.
5
Alle som er oppvokst på 50-60 tallet husker vel kossen det var i de små bygder og mindre utkanter. Folket viste alt før det skjedde, men det fantes de som var lurere. Noen glube fra Dalstråka hadde sin egen måte å gjøre det på. Det ble ofte sene kvelder på de glube, sauer - ved - og diverrse som måtte fraktes eller jages fra den ene til den andre. Og av slik et arbeid blir en ofte uttørket av så det må inntas veske for å få en balanse i kroppen, men det ble som regel ubalanse for vannet var ikke reint. Så var det det med å komme seg hjem på en verdig måte. Det var da de tydde til telefonen ringte til Lensmannen (han som snakket tydeligst) og spurte om han var på kontoret i morgen for det var en liten sak han ville snakke om. (Før mob.tiden) Svarte Lensmannen så var vegen garantert fri for styggedom og vegen hjem var trygg... Joda det var noen glupe hoder før også....
4.
Så var det atter en gang noen lure frå Dalstråka som satt og smakte på noe som hadde kommet ikke helt lovlig i land fra en båt i distriktet , etter noe smaking og munnbruk som ikke var fårståelse for andre som var tilstede sier den ene :jusjer du etter sex,-
- Sjelvfølgelig gør jeg det!
- Kan skje på tide du får deg en beta da da?
3. Noen luringer fra Dalstråka hadde lurt seg unna gudstjenesten og reiret seg i et uthus der de smakte på julegledene.Den ene var så stille så de undret seg over hva som hadde hent han? Jo, nå skal dere høre. Var på badet samtidig med kona i dag,tippet åvende og slo skallen i vasken så blooet fløt. Min skjønne skreik og bar seg helt til hun koblet til den andre delen av hjerner og fant ut at hun kunne gå inn i et annet rom å føne håret ferdig....
2.
Dalabuen følte han hadde fått draget på damen etter flere danser på gulvet på Fritun. Da det lokale bandet dro til med en flat tango, danset han så tett som mulig med henne. Etter noen få takter av den smerkre tangoen, spør damen:
- Unnskyld, tror De muligens jeg har punktert?
- Punktert, nei langt der i fra!, svarer han høflig, men uforstående.
- Da tror jeg De skal ta ned jekken Deres litt, sier damen.
1.
Det har seg slik i Dalstråka at Karane stikke seg vekk for kjerring emne i tid og utide, for å kvile øyra. Drøsen går vitt om alt og ingeting. Denne kvelden gikk det på hvordan kjerringene best kunne gjøres fornøyd både på den ene og andre måten. Da ordet kom til han som bodde ved tjernet sier han med svak men en bestemt røst: For å få kjerringa mi garantert fornøyd, så spør jeg alltid på forhånd hvordan hun vil ha det. Og det fungerer garantert alltid...
Varme liga
godt etter over 50 år.
Det er noen
klesplagg som en bare elsker, har en kofte som jeg fikk da jeg var 15-16 år.
Den har fulgt meg gjennom livet som et plagg som skulle varme i kalde dager og
kvelder. Den har fulgt meg under kalving i den første jobben min og kalde og
varme dager de første åra på Jæren. Til sjøs har den også hvert, først i
Nordsjøfart . På puber i England, Skottland og Irland. Den varmet godt i storm
og stille mellom havnene i Europa var den beste venn og klaget ikke når jeg
vrengte den på meg. Det var dem som var villige til å betale mye for å få kloa
i koften men nei var for glad i den. Den fikk også bli med da jeg for til sjøs
under varme himmelstrøk til Singapore og landene i Østen og Montevideo og
videre opp landene til England og den varmet liga godt da også. Gikk i land og
jobbet i bygg og anlegg mange år og den lå mye på vent i bilen for å varme meg
på en lang veg hjem. En ting må jeg innrømme, har bare fortalt i korte trekk om
koften. Det er ting som kunne hvert fortalt men det egner seg ikke på trykk,
men kanskje over en kopp kaffe med godt i.
Noen historier vil og har jeg nevnt i «stubber fra Dalstråka». Koften
viser tegn til å gå i oppløsning men ikke minnene og varmen den fremdeles gir
meg.
Fru. Moland kom med gleder
og sorger.
Vil med denne historien vil jeg fortelle hvor viktig og unnværlig posten
var den gang jeg gikk i kortbukse og sprang barbeint. Som alle vet så var det
en tid da alle fikk nytt via brev og postkort fra sønner/menn, onkler som var
på sjøen eller slekt og venner som var i Amerika. Brevene kunne være opptil 3-4
uker gamle men det var nytt. Husker da posthuset var i «Krossen» og konene sto
og ventet på bossen fra Egersund. Helst da det nærmet seg jul eller påske for
da var det en svær samling av koner som tittet på klokken, jo nå var han seine
bossen eller tro om han kanskje har punktert. Det var mye visking og tisking og
alvorlige ansikter. Når bussen endelig var der og sekken med post var innlevert,
ja da var det et skue, de stilte seg i kø slik som jeg husker at vi måtte da vi
begynte på skolen. Men hvor kom fru. Moland inn i bilde? Husker hun var et lys
i mørke for mange da postkassene ble utplassert og hun på sykkel med svære
tasker på runden med post. Post kassene som grenset til der jeg bodde ble var
utstyrt med hengelås og overvåket av de som bodde slik til at de så dem. De som
hadde utsyn til kassene ja, de satt og ventet i vinduet til de kunne se henne.
Da for treskoene på fortere en Morgan Kane kunne trekke pistolen og ned til
kassen. Så kom den ene etter den andre for å slå av en prat. Men var det
juletider og post var ventet fra slekt og venner på havet eller andre land, ja
da var konene på plass lenge for fru. Moland var ventet. Praten gikk om dem de ventet
post fra. Så når fru Moland dro frem utenlands post så var det et stort smil
fra konene, noen fikk tårer i øynene for nå var det snart ett år siden de hadde
hørt fra en sønn til sjøs eller utlandet. Når jeg nå tenker tilbake til den
tiden og i dag når vi bare kan ta telefonen opp fra lommen ta bilde og sende
hvor vi vil i verden snakke eller sende en melding. Kan godt forstå alle de konene
som felte en tåre og to når fru Moland ga dem et brev og sa : Dette er fra
gutten din som han har sent fra Japan
Tyv fiske med stort mot……
Tyv fiske med
stort mot……
Da en var ung
og galen og adrialinet var på topp så hadde jeg en jobb på Jæren i nærheten av
en fin lakseelv som det svømte laks i med «kr» i øynene. Vi var tre stykk som
mente at det kanskje var en mulighet for å spe på med noen «kr» på en lettvint
måte. Vi snakket om det rundt et bål med kaffe lars hengende over, en helg. Nå
sant skal sies så hadde vi noen dyrlege dråper til å ha oppi kaffen som ga mot
og ideer. Det ble en gyllen tid med fisking. En mann på hver sin side av elven som
styrte garnet og en som var god å vasse var ut og hente fangsten etter hvert.
Det gikk fint noen kvelder og netter inntil han som vasset hektet seg i noe i
vannet og fikk garn og fisk over seg og et fælende liv hørtes uti elven. Først
trodde vi at vi hadde fått tidenes laks. Omsider hørte vi et «hjelp» som om det
kom fra jordens indre, vi forsto at noe var gale og fikk dratt sammen garnet
samtidig som vi vasset uti elven. Der fikk vi tak i karen og dratt han og
garnet på land. Det ble slutten på tyvfiske og vi holdt oss til kaffe koging på sanddynene på strendene på Jæren.
Fine damer på 50 -60 tallet uten nikotin på fingrene.
De var utrolig oppfinsomme de fine damene på 50 -60 tallet, det måtte ikke vises på fingrene. Et fast innhold i håndvesken var en hårnål som vist på bilde som de tredde over røyken og holdt i mens de sukte til seg røyken. Jo det var en efektiv måte de fant på..
Fra ytre
Dalstråka
Som alle
kjenner til så er det noen ekteskap som kona bestemmer og mannen går med
krummet rygg ikke tør eller vil ta ordet «NEI» i sin munn. Med andre ord har hu
sagt en ting så er det loven og ferdig med det. Det hente at han fra de ytre
stråka fikk ta seg en tur ut blant venner til et slag kort og godt i koppen men det var mange grenser som var
like kvasse som piggtråd. En av dem var klokke slettet han måtte innfinne seg i
hjemmet og der var det ikke mye slingringsmonns. Kvelden var hyggelig for han som gikk med bøyd
hode får gode kort og poengene høye på papiret. Men med et stivnet han
og leppene skalv som om de ikke var par. De andre stirret på han med øyne som
så ut som plommer som skulle falle ut, slik satt de en stund og lurte på om han
skulle ta kvelden for evig og alltid? Så ble leppene hans par igjen og de
pustet lettet ut. Han stirret på dem og sa med en røst som fikk de andre nesten
til å gråte. Gud bedre meg nå blir jeg nesten en time for sent hjemme, hu
jernet mitt kommer til å slå meg ihjel og flå meg. De ble sittende og se på
hverandre for alle viste hva jernet hans var truanes til. Men en av dem kom med
noen trøstens ord: Da kan du være her en time til så utsetter du avrettingen en
time. Gi ut korta så fortsette vi spillet. Men noen dager etter var det ikke
noen som spurte hvordan han hadde fått håven leppe og et blått øye for det
kunne de uten en bekreftelse forstå.
Vannseng skulle kurere alt, stiv kropp, osv
Hvem husker vel ikke da vannsenga var så populær på 80 tallet? Det var mange som gikk mann av hus for å sikre seg en, den skulle jo være en medisin for kroppen, stive legg skulle bli så myke at en skulle gå ut i spagat etter noen dager, og du måtte ha minst to vekkerklokker. Hadde selv en slik et års tid med varme i for da kunne en regulere varmen alt ettersom. Det ble snakket mye om vidunderet. Noen mente det skulle bare et host til under en hyrde stund så fikset vannsengen resten og du var utkvilt etter stunden. Andre var glade for nå var familien kvitt sjøsjuken hver gang det rullet litt på Danskeferjen etter en tur for å hamstre kvoten og litt til. Selv må jeg legge til at de som hadde mest moro av vannsengen var ungene når de kom tidlig på morgen og stupte i senga så en skulle tro det var full orkan og kuling av nordvest og du måtte holde deg fast i sengekanten for ikke å ramle ut og brekke armer og ben. Jaja, det var også en epoke i livet som en husker med mange gode minner
Varme liga
godt etter over 50 år.
Det er noen
klesplagg som en bare elsker, har en kofte som jeg fikk da jeg var 15-16 år.
Den har fulgt meg gjennom livet som et plagg som skulle varme i kalde dager og
kvelder. Den har fulgt meg under kalving i den første jobben min og kalde og
varme dager de første åra på Jæren. Til sjøs har den også hvert, først i
Nordsjøfart . På puber i England, Skottland og Irland. Den varmet godt i storm
og stille mellom havnene i Europa var den beste venn og klaget ikke når jeg
vrengte den på meg. Det var dem som var villige til å betale mye for å få kloa
i koften men nei var for glad i den. Den fikk også bli med da jeg for til sjøs
under varme himmelstrøk til Singapore og landene i Østen og Montevideo og
videre opp landene til England og den varmet liga godt da også. Gikk i land og
jobbet i bygg og anlegg mange år og den lå mye på vent i bilen for å varme meg
på en lang veg hjem. En ting må jeg innrømme, har bare fortalt i korte trekk om
koften. Det er ting som kunne hvert fortalt men det egner seg ikke på trykk,
men kanskje over en kopp kaffe med godt i.
Noen historier vil og har jeg nevnt i «stubber fra Dalstråka». Koften
viser tegn til å gå i oppløsning men ikke minnene og varmen den fremdeles gir
meg.
Fru. Moland kom med gleder og sorger.
Vil med denne historien vil jeg fortelle hvor viktig og unnværlig posten
var den gang jeg gikk i kortbukse og sprang barbeint. Som alle vet så var det
en tid da alle fikk nytt via brev og postkort fra sønner/menn, onkler som var
på sjøen eller slekt og venner som var i Amerika. Brevene kunne være opptil 3-4
uker gamle men det var nytt. Husker da posthuset var i «Krossen» og konene sto
og ventet på bossen fra Egersund. Helst da det nærmet seg jul eller påske for
da var det en svær samling av koner som tittet på klokken, jo nå var han seine
bossen eller tro om han kanskje har punktert. Det var mye visking og tisking og
alvorlige ansikter. Når bussen endelig var der og sekken med post var innlevert,
ja da var det et skue, de stilte seg i kø slik som jeg husker at vi måtte da vi
begynte på skolen. Men hvor kom fru. Moland inn i bilde? Husker hun var et lys
i mørke for mange da postkassene ble utplassert og hun på sykkel med svære
tasker på runden med post. Post kassene som grenset til der jeg bodde ble var
utstyrt med hengelås og overvåket av de som bodde slik til at de så dem. De som
hadde utsyn til kassene ja, de satt og ventet i vinduet til de kunne se henne.
Da for treskoene på fortere en Morgan Kane kunne trekke pistolen og ned til
kassen. Så kom den ene etter den andre for å slå av en prat. Men var det
juletider og post var ventet fra slekt og venner på havet eller andre land, ja
da var konene på plass lenge for fru. Moland var ventet. Praten gikk om dem de ventet
post fra. Så når fru Moland dro frem utenlands post så var det et stort smil
fra konene, noen fikk tårer i øynene for nå var det snart ett år siden de hadde
hørt fra en sønn til sjøs eller utlandet. Når jeg nå tenker tilbake til den
tiden og i dag når vi bare kan ta telefonen opp fra lommen ta bilde og sende
hvor vi vil i verden snakke eller sende en melding. Kan godt forstå alle de konene
som felte en tåre og to når fru Moland ga dem et brev og sa : Dette er fra
gutten din som han har sent fra Japan
Tyv fiske med stort mot……
Tyv fiske med
stort mot……
Alle har noen
kraftige minner på ting de har hvert med på som kunne gått kraftig gale. Må
bare fortelle denne historien.
Da en var ung
og galen og adrialinet var på topp så hadde jeg en jobb på Jæren i nærheten av
en fin lakseelv som det svømte laks i med «kr» i øynene. Vi var tre stykk som
mente at det kanskje var en mulighet for å spe på med noen «kr» på en lettvint
måte. Vi snakket om det rundt et bål med kaffe lars hengende over, en helg. Nå
sant skal sies så hadde vi noen dyrlege dråper til å ha oppi kaffen som ga mot
og ideer. Det ble en gyllen tid med fisking. En mann på hver sin side av elven som
styrte garnet og en som var god å vasse var ut og hente fangsten etter hvert.
Det gikk fint noen kvelder og netter inntil han som vasset hektet seg i noe i
vannet og fikk garn og fisk over seg og et fælende liv hørtes uti elven. Først
trodde vi at vi hadde fått tidenes laks. Omsider hørte vi et «hjelp» som om det
kom fra jordens indre, vi forsto at noe var gale og fikk dratt sammen garnet
samtidig som vi vasset uti elven. Der fikk vi tak i karen og dratt han og
garnet på land. Det ble slutten på tyvfiske og vi holdt oss til kaffe koging på sanddynene på strendene på Jæren.
Fine damer på 50 -60 tallet uten nikotin på fingrene.
De var utrolig oppfinsomme de fine damene på 50 -60 tallet, det måtte ikke vises på fingrene. Et fast innhold i håndvesken var en hårnål som vist på bilde som de tredde over røyken og holdt i mens de sukte til seg røyken. Jo det var en efektiv måte de fant på..
Fra ytre Dalstråka
Som alle
kjenner til så er det noen ekteskap som kona bestemmer og mannen går med
krummet rygg ikke tør eller vil ta ordet «NEI» i sin munn. Med andre ord har hu
sagt en ting så er det loven og ferdig med det. Det hente at han fra de ytre
stråka fikk ta seg en tur ut blant venner til et slag kort og godt i koppen men det var mange grenser som var
like kvasse som piggtråd. En av dem var klokke slettet han måtte innfinne seg i
hjemmet og der var det ikke mye slingringsmonns. Kvelden var hyggelig for han som gikk med bøyd
hode får gode kort og poengene høye på papiret. Men med et stivnet han
og leppene skalv som om de ikke var par. De andre stirret på han med øyne som
så ut som plommer som skulle falle ut, slik satt de en stund og lurte på om han
skulle ta kvelden for evig og alltid? Så ble leppene hans par igjen og de
pustet lettet ut. Han stirret på dem og sa med en røst som fikk de andre nesten
til å gråte. Gud bedre meg nå blir jeg nesten en time for sent hjemme, hu
jernet mitt kommer til å slå meg ihjel og flå meg. De ble sittende og se på
hverandre for alle viste hva jernet hans var truanes til. Men en av dem kom med
noen trøstens ord: Da kan du være her en time til så utsetter du avrettingen en
time. Gi ut korta så fortsette vi spillet. Men noen dager etter var det ikke
noen som spurte hvordan han hadde fått håven leppe og et blått øye for det
kunne de uten en bekreftelse forstå.
Grilling, godt i koppen får folk sammen.
For en tid tilbake fikk jeg en forespørsel om å stå til ansvar for grilling og selvsagt måtte jeg stille i kvitt tøy og lue som en gammel westernkokk. For det skulle spilles og danses fra tidlig kveld til soloppgang, så grillen og grillmat måtte til enhver tid være tilgjengelig. Spennende, tenkte jeg og slo til på stedet. Forberedelser med utstyr, klær og grill mat gikk greit, helt til verten kom med lamme kjøtt og forklarte at det ikke måtte komme i nærheten av annen mat? Ja vel tenkte jeg og skulle til å gå etter han for og spør hvorfor, han snudde seg og sa at han skulle hente en ekstra grill til lammekjøttet. Jaja tenkte jeg det er vel noen som har en form for allergi og putlet videre med mitt. Kvelden kom og det med to griller med god gang i, musikk så det ljomet i låven, karer i hatt og tørkle og damer kledd som «Barjenter» med fine frisyrer og høye drinker. Så grillingen gikk i takt med «Køntry musikken». Med andre ord god gang og skåling. Det var ikke mange strofene av andre sangen så kom verten med en «araber med frue» og presenterte dem for meg. Nå skal så sant sies ble jeg litt overasket nå de sa at de var muslimer men tok meg raskt inn. Så ble det fortalt at han hadde invitert de på en ekte norsk fest og at de så frem til denne kveld. De spiste og myste rundt og så ut som om de både koste seg samtidig som de tenkte kan dette virkelig være sant? Verten kom med en mugge med bjørnebær saft til meg med et glimt i øya og sa drikk for du trenger noe næring for det er lenge til morgen. Jo, jammen skulle jeg kunne sett inn i fremtiden, men det var den beste saften jeg hadde smakt på år og dag. Jeg hevet glasset til en skål til Araberen og han hevet sitt tilbake. Snudde på grillmaten så på de glade som fløy over låvegulvet, kvelden var fin. Etter hvert kom araberen bortom og ville ha et glass med saft for han drakk ikke alkohol. Noe bjørnesaft hadde han ikke vondt av tenkte jeg skal han være med på en norsk låvefest så må alt prøves. Både han og jeg ble enige i at var det noe verten kunne så var det å laga bjørnesaft. Litt på skeiva ville han vite hva det andre kjøttet var. Opps, det kunne han ikke spise. Tiden gikk og det ble hentet en ny mugge bjørnesaft og så begynte det å gå rundt for norsken og araberen lam, gris, okse, gikk for det samma. Vi ble enige om at en ting hadde vi til felles mens vi støttet hverandre til stolen vi satt på for ikke å falle av. Bjørnebærsafta, blannet grillmat gikk veldig bra i sammen med den fantastiske musikken. Det siste jeg så til Araberen var på veg ned låvebroen og bortetter til en ventende taxi. Turen til taxien må ha hvert tung for fruen for jeg vil tro den ble hundre ganger så lang. Jo det var og er et godt minne. Selv tusslet jeg inn i høyet på en bjørnefell og tok kvelden
En flaske pils som lokkemat.
Historien er fra sørvest landet og kommer fra sikre kilder i miljøet. Det hadde seg slik som i mange liknende saker med båt og sjø at en mann forsvinner på havet av ulike grunner som en ikke skal komme inn på her. Det ble satt i gang en stor leteaksjon etter at det ble funnet en båt drivende uten folk i, langs land og med båt utpå fjorden. Det var et sørgelig resultat for letemannskapene som måtte avslutte dagen uten noe funn. Karen som var savnet hadde kamerater som ikke godtok et søk uten resultat. Rådløse var de ikke på noen måter, så de dro ut i båten slengte ut et tau med en pils i og drillet fjorden rundt med pilsen etter seg. De mente at hvis han var i fjorden så ville det ikke gå lang tid før han kom opp og greip tak i flasken. Så moralen er at det er von i hengende snøre..
Når sjømenn blir lurt..
Historien begynner med en tur med båt til Caribien etter last med olje. Glade ble vi da vi måtte ligge å vente på last og det ble landlov for nesten hele mannskapet. Troppet i land både "tømmer mannen, båsen, maskinfolk i bøtte og spann og deks gutter i alle katogorier. I flokk og følge bar det avsted til en tappestasjon av forskjellige drikker og div..Kvelden var lang ,varm og strevsom på posetive oppleveser med piker,dram og sang. På vegen tilbake til båten i de sene natte timer i godt humør ble vi møtt av en stengt port til oljehavnen, med en streng vakt i et bur pa andre siden. Vi fikk en klar bedskjed om at vi måtte vente på en som skulle følge oss ombord. Det kunne ta en time eller to fortalte han. Trøtte og sletne som vi var skulle det ikke mye til før vi murret og maste og noen var stygge i munnen. Etter en stund kom vakten ut og ropte tømmrmannen bort til seg. Det ble helt stille for nå måtte det skje noe. Etter et øyeblikk kom Finnen (tømmermannen) tilbake alvorlig, for nå han hadde det utrykket tiet vi og lyttet. Hør her han vaktmannen skulle gi oss en tjans, Gikk vi inn i visitt buen og la fra oss fyrstikker og lighter så skulle han slippe oss igjennom men vi måtte gå i en fin rekke uten en eneste sang eller høye røster. Vi listet oss inn stille og rolig og plukket ut av lommene mere en det som var nødvendig. Vi hørte at det var noen lyder fra den døren vi gikk inn i men tenkte ikke så mye på det da. Båsen tok i døren som skulle føre oss til oljehavnen, ristet og dro i døra for bort til døren som vi kom inn i dro og ristet. Begge var låst og lukket. Vi ble stående og kikke på hverandre og ingen ville være første mann til å innrømme at vi hadde blitt lurt. Det ble liv i en høytaler som fortalte oss at siden vi ikke var helt gode så ville han ønske oss en fin natt. Så hadde han en gladnyhet vi skulle ikke tørste og om 5 minutter skulle vi få kaffe så vi holt oss våkne til vi fikk følge. De med lengst fartstid trengte ikke annet en å se seg rundt, for vi forsto at dette var et ømt punkt så ingen den natten og den kommende uke nevnte med et ord " om da gutta boys ble lurt"
25/10/14.
lørdag 5. april 2014
Tran og tran og atter tran mot alt, ÆÆÆSSSJJJJ
.jpg)
16/12/14.
De som er i en alder der de husker hvordan det var i barndommen i 50 åra når en fikk noe snue,forkjølelse så var Tran det som var tingen. Vil påstå at det at tran kurerte alt var et kjerringråd som en hadde finnet på for å pine unga. Tranen på den tiden smakte som om du fikk kjeften ful av råtten sild og attpå måtte du svelge det, for det hadde doktoren bestemt. Det var også slik den gangen at doktoren kom på hjemmebesøk så en gang jeg lå med rennende øyne og nase og det føltes som om jeg hadde varme poteter i halsen beordret doktoren en spiseskje med tran for det ville hjelpe for halsen. Kunne nesten bli frisk bare med tanken på styggedommen de ville ha i meg. Etter mye om og men uten at de fikk noe inn mellom leppene mine fikk jeg frem et par ord der jeg spurte doktoren om ikke han kunne smake først for det måtte være noe gale med tranen. Han kikket på meg og min mor kunne drept meg med blikket. Doktoren var med på notene og jeg måtte la de sure sildene gli ned i flytene form. Må si jeg hadde en god hørsel for da doktoren gikk ned trappa så han med en pipende røst: tran er en fine ting men fya meg som den smake
mandag 5. september 2011
.jpg)
De som er i en alder der de husker hvordan det var i barndommen i 50 åra når en fikk noe snue,forkjølelse så var Tran det som var tingen. Vil påstå at det at tran kurerte alt var et kjerringråd som en hadde finnet på for å pine unga. Tranen på den tiden smakte som om du fikk kjeften ful av råtten sild og attpå måtte du svelge det, for det hadde doktoren bestemt. Det var også slik den gangen at doktoren kom på hjemmebesøk så en gang jeg lå med rennende øyne og nase og det føltes som om jeg hadde varme poteter i halsen beordret doktoren en spiseskje med tran for det ville hjelpe for halsen. Kunne nesten bli frisk bare med tanken på styggedommen de ville ha i meg. Etter mye om og men uten at de fikk noe inn mellom leppene mine fikk jeg frem et par ord der jeg spurte doktoren om ikke han kunne smake først for det måtte være noe gale med tranen. Han kikket på meg og min mor kunne drept meg med blikket. Doktoren var med på notene og jeg måtte la de sure sildene gli ned i flytene form. Må si jeg hadde en god hørsel for da doktoren gikk ned trappa så han med en pipende røst: tran er en fine ting men fya meg som den smake
Sukker
- gjær – plommer – pærer og epler en
grusom lukt.
10.09.2014.
I de glade 60 åra var det en gjeng av den glade garde som var samlet til fest i "Grisehuset" på folkemonnen i bygda. En plass som var sentral og fin før turen gikk til Moi eller Åna på fest med drosje. Det ble en del snakk og skryt, latter og løye. Denne lørdagen var det store tema som en av de glade fortalte. Jo, det hadde seg slik at ikke alle kunne rekne eller skrive rett og det hadde de fleste fått føle på kroppen av en lærer som var streng og sa hva han mente om elevene på godt og vondt. Jo, han hadde måtte stoppe for en bil som sto stykt til i vegen med flatt dekk for å få den litt til side så han kunne komme forbi. Joda det var den læreren som alltid hakket på han når svarene i skriving og matte var galne, han måtte da forstå at han måtte bruke fasiten og ordboken. Såm dere vet er jeg en "jekel" til å fikse bil og bytte dekk og der sto jeg med en lærer som ikke hadde hatt "skitt"på fingrene. Så han spurte meg på en høflig måte om jeg ville bytte dekk for han,så hva annet kunne jeg svare og spørre han om? Håndboka til bilen om den var i bilen og om han ville finne den? Med et smil som lyste opp tenna hans fant han den kjapt og greit. Han ga meg den med det samme smilet og jeg klødde meg i hode og stirret han rett inn i avan. Dette er fasiten på hvordan du bytter dekk, så neste gang vi møtes forteller du hvordan det gikk så skal du få karakter fra meg... Det ble ut ropt en "Skåål" med joddlevann impotert fra Jøsingfjord eller var det Rækefjord?--- samma det,,
Det er med undring vi leser at de vil ta ambulansen fra en bygd som er vidstrakt med jord/skogbruk og 2 bergverk bedrifter med nesten daglig skipsanløp.Til og med et fiskeri har de. Skal de tilbake til den tiden med hest og kjerre? Trodde Norge skulle gå inn i fremtiden og ikke tilbake. Får meg til å tenke tilbake 50 år og vel så det på høsten kanten. Var med en lokal bonde og to andre som skulle rense en bekk . Med et katastrofalt utfall i mine øyne.Den ene mannen sin spade glapp og skadet benet stykt så blodet sprutet.De andre var ikke seine til å penne fjoringen foran kjerra og så bar det avsted til "Doktergården" det beste den kunne så skummet sto rundt munnen og den sprang til og med opp "Forbruksbakken" Får håpe ikke bygda skal settes tilbake til den tiden. Foren dere alle uten å tenke på annet , det som er viktig er "AMBULANSEN".
05.09.2011
For en tid tilbake traff jeg på en gammel kjenning etter minst 20 år,ble presentert for et par . Ble fortalt hvordan jeg måtte gå frem,så jeg gjore.Da jeg ville hilse på godt norsk ble jeg avfeid med no,no,no, med andre ord jeg skulle bøye meg i støvet og akseptere dem, mens jeg skulle behandles som en spedalsk i deres øyne hvis jeg ikke gjore som de sa, nei takke meg til og heller å bli kalt rasist . Snudde på hælen og sa på en så høflig måte : Ha en f . . . dag..
Det er med undring vi leser at de vil ta ambulansen fra en bygd som er vidstrakt med jord/skogbruk og 2 bergverk bedrifter med nesten daglig skipsanløp.Til og med et fiskeri har de. Skal de tilbake til den tiden med hest og kjerre? Trodde Norge skulle gå inn i fremtiden og ikke tilbake. Får meg til å tenke tilbake 50 år og vel så det på høsten kanten. Var med en lokal bonde og to andre som skulle rense en bekk . Med et katastrofalt utfall i mine øyne.Den ene mannen sin spade glapp og skadet benet stykt så blodet sprutet.De andre var ikke seine til å penne fjoringen foran kjerra og så bar det avsted til "Doktergården" det beste den kunne så skummet sto rundt munnen og den sprang til og med opp "Forbruksbakken" Får håpe ikke bygda skal settes tilbake til den tiden. Foren dere alle uten å tenke på annet , det som er viktig er "AMBULANSEN".
05.09.2011
For en tid tilbake traff jeg på en gammel kjenning etter minst 20 år,ble presentert for et par . Ble fortalt hvordan jeg måtte gå frem,så jeg gjore.Da jeg ville hilse på godt norsk ble jeg avfeid med no,no,no, med andre ord jeg skulle bøye meg i støvet og akseptere dem, mens jeg skulle behandles som en spedalsk i deres øyne hvis jeg ikke gjore som de sa, nei takke meg til og heller å bli kalt rasist . Snudde på hælen og sa på en så høflig måte : Ha en f . . . dag..
Gauking - bading- i Stavanger.. 05.04. 2014
I tidligere tider da en fartet rundt på jakt etter jobb eller hyre på en båt, strandet jeg i Stavanger og var med på utelivet med de følger det medførte på mye morsomt å tenke tilbake på. En episode som sitter utspant seg i "Breiavannet" ved Domkirken. Vi kara i gjengen samlet oss der etterat vi hadde hatt en tur rundt på byens utesteder og brust med fjørene for å få, ja dere skjønner. Denne lørdagen var ikke oss sin så fjørene må ha hvert slitne. Så der satt vi på en benk i sommervarmen og utvekslet erfaring på hva som hadde gått galt. det ente med at en fra Haugesund for på torget for å "Gauka" en flaske med trøst. Etter en stund så koste vi oss med en "Dobbelrenser" som de kalde den. Sommernatten ble varmere og varmere og folk hastet forbi, noen ensomme og andre som om de skulle spise hverandre opp. Der vi satt hadde vi en god oversikt over parken for det var en "Døds synd" med en flaske på deling i tilfelle "Onkel" skulle dukke opp fra intet. Roen og den nydelige stemningen ble avbrutt av bannskap og blomster som for igjennom luften som svaler utført av en jente som skreik ut "Eg liga ikke slike forbannede blomster". Må sei at jeg ble litt skremt av oppførslen hennes. Skrika og stemnina ble ikke noe bedre av at han i fra Lyngdal/Mandal reiste seg og tok tak i jenta og bar henne ned til Breiavannet og kastet hun ut i sivet så ender og annet øvedøyvet all bannskap. Det som var mest utrolig var at to "Onkler"dukketopp fra intet for å bli stående og titte på jenta som kom opp med siv og fjør og blaut som en kråke. Vi tenkte at nå var denne kvelden over både for oss og jenta. Men det er da en tror det er mer mellom himmel og jord når jenta blir beådra hjem eller en tur på Stasjonen for overnattning. Og til oss henvente de seg med en røst som først fikk blodet til å fryse og deretter bruse som Sjampis: Dere for sette dere på en benk som står under buskene og pekte mot hyrekontoret. Joda kvelden ble sån halveis vellykket..
I tidligere tider da en fartet rundt på jakt etter jobb eller hyre på en båt, strandet jeg i Stavanger og var med på utelivet med de følger det medførte på mye morsomt å tenke tilbake på. En episode som sitter utspant seg i "Breiavannet" ved Domkirken. Vi kara i gjengen samlet oss der etterat vi hadde hatt en tur rundt på byens utesteder og brust med fjørene for å få, ja dere skjønner. Denne lørdagen var ikke oss sin så fjørene må ha hvert slitne. Så der satt vi på en benk i sommervarmen og utvekslet erfaring på hva som hadde gått galt. det ente med at en fra Haugesund for på torget for å "Gauka" en flaske med trøst. Etter en stund så koste vi oss med en "Dobbelrenser" som de kalde den. Sommernatten ble varmere og varmere og folk hastet forbi, noen ensomme og andre som om de skulle spise hverandre opp. Der vi satt hadde vi en god oversikt over parken for det var en "Døds synd" med en flaske på deling i tilfelle "Onkel" skulle dukke opp fra intet. Roen og den nydelige stemningen ble avbrutt av bannskap og blomster som for igjennom luften som svaler utført av en jente som skreik ut "Eg liga ikke slike forbannede blomster". Må sei at jeg ble litt skremt av oppførslen hennes. Skrika og stemnina ble ikke noe bedre av at han i fra Lyngdal/Mandal reiste seg og tok tak i jenta og bar henne ned til Breiavannet og kastet hun ut i sivet så ender og annet øvedøyvet all bannskap. Det som var mest utrolig var at to "Onkler"dukketopp fra intet for å bli stående og titte på jenta som kom opp med siv og fjør og blaut som en kråke. Vi tenkte at nå var denne kvelden over både for oss og jenta. Men det er da en tror det er mer mellom himmel og jord når jenta blir beådra hjem eller en tur på Stasjonen for overnattning. Og til oss henvente de seg med en røst som først fikk blodet til å fryse og deretter bruse som Sjampis: Dere for sette dere på en benk som står under buskene og pekte mot hyrekontoret. Joda kvelden ble sån halveis vellykket..
Sauer og ...
Dette er en historie som ikke sømmer seg for de som mener de har en høy moral. Det hadde seg slik at i tidligere tide så samlet mannfolka seg i Dalstråka og Dalstråka innafor seg for å se etter sauene som gikk i fjellet, de hadde sine faste plasser på heia de overnattet på. Det kunne gå dager og opp til en uke og to før de hadde kontroll på sauene og deres skader.Det var slik at det kom nye til ettersom noen ble dårlig til bens av alderdom og annet, så det var mye de nye måtte lære på godt og vondt. De hadde hvert over en uke på fjellet grunnet skodde og mye nedbør så det tæret på en fra den yngre garde,han hadde en kone som aldri sa nei til en hyrdestund i høyet eller før de la seg til ro for kvelden. Det var et punkt som de kom inn på og gamlekara viste råd. Du går bare ut etter at mørke har lagt seg og plukker ut en sau og har deg til på. Han jo sette store øyne og kikket på de andre som nikket med alvorlige øyne. Han ble liggende og fundere og det som ble fortalt ham, helt til det var en lyst som tok overhånd bokstavelig talt. Dermed listet han seg ut i mørke og gjorde noe som dempet lysten og søvnen kom. Dagen derpå mens de satt med morgen kaffen med en skvett ulovlig blankt i og humret og lo litt og den unge gutten spurte hva som foregikk. De fortalte med et smil, at de hadde sett han forlatt soveposen og gått en tur ut på besøkt til sauene.Han så på de med store og øyne og sa det hadde de annbefalt han så.... Svaret han fikk hadde han ikke noe svar på.. Hvorfor i helsikken tok du den styggeste sauen i flokken.. latter fulgte...
Det snakkes så mye om spillegalskap og om alle de fæle spilleselskapene og kansje med rette? Hva vet jeg.?
Det som jeg husker fra barndommen er fotballtippingen når de satt og skrev uten en hau med kopier og ventet spent på resultatene og premie til mandagen..Men det var den illegale spillingen som var topp å lure seg til å se på for den foregikk på de utroligste plasser i Dalstråka. I naust,låver, vedskjul, fantasien var mange. Poker var det store spillet og kortleiken var aldri langt unna. Penger var det mange som hadde,og de kunne bla opp de store 50,100 og 500 lappene som ruvet på bordet, men det var ikke alle som hadde kontanter i den størrelsen men det hadde de et råd for. Det var små/store jordbrukere som hadde både gris,og annet kjøtt som det var satt en pris på. Det var sågar pels og skinn i potten. Men hvem var alle disse pokerspillerene? Det var fra alle grupper i bygdene , vil ikke nevne noen for å komme i skade for å glemme noen, men kan si at jeg kommer ikke på noen yrkesgruppe som ikke var med.. Så jeg vil tro at det har forandret seg litt med spillegalskapen men resultatet er vel det samme da som nå..
De underjordiske i "Dalstråka" sin Julegave..
Til tider har det hvert fokusert på de svake ved Juletider for å vise sin sympati ved å gi gaver, noen slår seg på brystet i all offentlighet og andre i smug og stillhet.. Denne historien får meg til å tenke tilbake i barndommen rett før Juletider da jeg fikk være med på en runde som gjore et inntrykk som jeg siden ikke har glemt.. Som 7-8 åring fikk jeg være med en lokal bonde og en til som salet opp hest og slede for et fint snøføre var det, de lastet på en masse pakker krukker og spann som inneholdt alt fra klær til kaker og kjøttvarer av ymse slag som skulle ut til enslige-enker-og de som hadde en skavank som de kalte det. Meg plaserte de i en striesekk med høy så jeg skulle holde varmen. det bar fra den ene til den andre plass. Praten gikk blant de to velgjørerene og jeg oppfattet noen ord og setninger som brente seg fast. "Nå har vi levert ut det lammet som vi ikke kunne finne etter sankingen på Tellenesheia. Turen gikk videre og så kom det en spenning ,skulle vi kjøre forbi "Laupstad"? Det var en spennende julebutikk for der sto det en "Nisse" og bukket med det kvite skjegget i sin røde drakt. Må innrømme at det ikke luktet så godt av velgjørene når de kom for tett oppi meg med pusten. turen gikk videre og flere kommentarer kom fra dem. " Nå skal vi bare gi fra oss den parten som vi lurte fra "nasi vennen" i poker så tar vi kvelden. Må si at det var en opplevelse som henger igjen fra barndommen....
Damer og drømmer
11.
I Dalstråka og til liks med andre plasser i landet samles damene seg til strikke og sy kosekvelder, noe som de ganske sikkert trenger fra en ellers så slitsom hverdag, vil tro at det ikke bare er kaffe i koppen , for det blir rett så det er smakt på husets vin som naturligt er. Praten går garantert om barn og mann ,såre barnerumper og bleievask. det ble fortalt at de også kom innpå mannen i løpet av prøvesmakingen av husets vin. En av den yngre garden syns hun måtte få ut et problem fort og gale for plutslig utbrølte hun: Eg lider av "SEXSULT". Noen korset seg og andre satte småkakene i halsen. Da de hadde kommet seg litt og fått luften tilbake sier en med hekletøyet: Spring hjem til mannen din vel? Hun med sex sult viste store øyne og svarte kjapt: Eg sa, sult ikke hungersnød.
Blondine eller?
10.
Det har seg slik at en av de"Tøffe" i en gjeng hadde funnet seg et kvinnebein og gikk i giftetanker og i den anledningen hadde han samlet venner fra de ytre til de indre bygder for å fortelle den store nyheten. Han var heldig og hadde fått låne et skolehus i innlandet under mye tvil og lovnad at det måtte forlates i samme stand som når de kom..En gruvearbeider hadde sørget for drikke på de fineste flasker som tenkes fra de skulte rom fra de mange flytene pol i bygda .Brød og spekemat var en selvfølge... Praten gikk om den fine jenta han skulle til alters med og språket ble ikke finere etter som tiden gikk. Ut over natten kom det fram at han var blitt så forelsket i øynene hennes for de strålte så han ble mo i knærne og gele i kroppen. Joda alle syns hu var fine... De kikket bort på den lille fiskeren som ikke sa så mye og spurte han hva han mente?.. Før du tar den med de strålende øynene opp kirkegulvet må du være sikker på at det ikke er sola som skinner gjennom bakhode hennes......... 24.10.13
9.
Det går mange historier om de kloke og smarte i Dalstråka og noen historier kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på mange. Men denne historien er en av de snille. Det hadde seg slik at en av de kloke hadde kjøpt seg en bil, en sådan en som var fint brukt og strøken, etter noen uker med tvilsomme turer nattestid og sene morgentimer var det en del ulyder og skavanker som kom frem. De kloke hadde en av sine sammenkomster i de sene kveld/natt timer for å kose seg med prat og nytt sladder. Og selvsakt så gikk praten om den fine bruktbilen. Den stolte eiger var for det meste taus, men brukte ganen til mye smak på den lokale kaffedoktoren. Til slutt måtte han fortelle om selger og div. om kjøpet.. Han prøvde på beste måte å ungå å fortelle hele sannheten, for som en vet så er det fra fulle folk og barn en skal høre sannheten. Den elste kloke sier da for å trøste bilkjøperen... Du eg såg den bilselgeren i dag og han han gikk sammen med så heller ikke ærlig ut..
8
Mange brennevinspol i Dalstråka
Det skrives og snakkes så mye om avgifter og utsalgssteder av de edle dråper og altervin for noen. På ca. 1950-60 tallet var det ikke det store emne for da hadde en kontakter med ymse folk (yrke) som pendlet daglig eller ukentlig mellom storbyen Stavanger eller Kr.sand. de hadde en "handleliste" som de hadde som "attåt næring" med å hente på "polet". Tror de pengene var veldig svarte og ble stappet langt ned i lomma. Leveransen var grei nok den, ble levert mer eller mindre langs veien, samtidig med en tissepause. Og motagerene var fornøyd med det. Men hvem var det som drev disse rullende polene? ja, det kunne være alt fra lensmann,prest, og garvede skikkelige arbeidsfolk av alle slag. De hadde en ting til felles : Kjærlighet til knitrende penger og klirrende mynt. Jo, så det var tider da kjøpmen tok sine kunder på allvår.
7
Sex salg eller kjøp?
Det sies ikke hvor i Dalstråka denne historien kommer fra , men som en klok kona sa: ingen vet hvor haren hopper før du ser lorten etter den. Så noen har sett lorten men tier. Det har seg slik at i de små bygder på landet så samles de valgte kloke hoder seg for å løse andres og sine egne problem bak lukkede dører, med diverse hell. Å løse de offisielle problem tar som regel ikke lang tid, og da går praten om mangt og meget. Deretter kommer det frem termos med "STERK" kaffe og en røyk som tar pusten fra de fleste. Den ene av de skolerte hadde et mysterium som han ikke kunne bli klok over. Noe som de alle i forsamlingen viste var at han hadde en kone som alle snudde seg etter, men lommeboken hans er tynnere en Kirkekaffen.Han fortalte at han hadde en sak mot en av de av høyere rang i distriktet og at han måtte hyre en Advokat og den var steike dyr. Kona hadde foreslått at hun kunne gå til Advokaten og snakke om en avbetalingsordning, så de ble enig om. Kona var borte lenge og vel men omsider knirket det i gangdøren. Jeg var på henne med en gang og ville høre nytt som naturlig var. Joda, det gikk fint vi avtalte 10 avdrag i løpet av året så det gikk jeg med på, sa kjerringa, men han ville ha det inn "natura". Så nå har vi ned betalt 4 avdrag og jeg har telt sauene , hønene, kontrolerte eggene, vedstablene, fryseboksen og ingeting mangler. Så nå lurer jeg på hvor hun stikker vekk ting for jeg har ennevent hus og alle skuffer og skap. Så kamarater kan dere være med å løse den gåten for meg? Det ble merkelig stille rundt bordet, eneste lyden den neste timen var når de svelgte den sterke kaffen. Han som var kjent for å være den som drog møtene ut i de sene nattetimer sier med en røst som ingen kjente igjen...Kara, tror vi går hjem og sover på den for slik en vanskelig sak har vi aldri hvert borti.....Tro om de sov godt??...
6
RUNDSKRIVET I DALSTRÅKA
Det var de glupe i Forening /advokat/predikant standen som hadde sitt månendlig møte på ett luras sted der de fikk være i fred for kjerring og barn. Praten gikk på de damene som var villige. Men de glemte fort at hankattene i dalstråka sprang skoa av seg etter de "Villige".Den ene var litt follemonken for han hadde fått brev fra en gammel kjenning om at han var bannlyst i hans hjem for han hadde fått vite at han hadde hatt et forhold til hans kommende hustru. Advokaten som var den som de henvente seg og lurte fælt på om de skulle gjøre noe med saken. Advokaten klødde seg i det grå håret så flasset drysset. Stakkaren måtte jo svare på brevet for å være høfelige. Det kom et smil og lysende øyne fra han i predikantstanden, for han hadde løsningen uten å støte avsenderen. Du skriver tilbake og sier att du har mottatt rundskrivet og takker for det. Joda, de glube har alltid en løsning på problemene.
Telefon og fyll.
5
Alle som er oppvokst på 50-60 tallet husker vel kossen det var i de små bygder og mindre utkanter. Folket viste alt før det skjedde, men det fantes de som var lurere. Noen glube fra Dalstråka hadde sin egen måte å gjøre det på. Det ble ofte sene kvelder på de glube, sauer - ved - og diverrse som måtte fraktes eller jages fra den ene til den andre. Og av slik et arbeid blir en ofte uttørket av så det må inntas veske for å få en balanse i kroppen, men det ble som regel ubalanse for vannet var ikke reint. Så var det det med å komme seg hjem på en verdig måte. Det var da de tydde til telefonen ringte til Lensmannen (han som snakket tydeligst) og spurte om han var på kontoret i morgen for det var en liten sak han ville snakke om. (Før mob.tiden) Svarte Lensmannen så var vegen garantert fri for styggedom og vegen hjem var trygg... Joda det var noen glupe hoder før også....
4.
Så var det atter en gang noen lure frå Dalstråka som satt og smakte på noe som hadde kommet ikke helt lovlig i land fra en båt i distriktet , etter noe smaking og munnbruk som ikke var fårståelse for andre som var tilstede sier den ene :jusjer du etter sex,-
- Sjelvfølgelig gør jeg det!
- Kan skje på tide du får deg en beta da da?
3. Noen luringer fra Dalstråka hadde lurt seg unna gudstjenesten og reiret seg i et uthus der de smakte på julegledene.Den ene var så stille så de undret seg over hva som hadde hent han? Jo, nå skal dere høre. Var på badet samtidig med kona i dag,tippet åvende og slo skallen i vasken så blooet fløt. Min skjønne skreik og bar seg helt til hun koblet til den andre delen av hjerner og fant ut at hun kunne gå inn i et annet rom å føne håret ferdig....
2.
Dalabuen følte han hadde fått draget på damen etter flere danser på gulvet på Fritun. Da det lokale bandet dro til med en flat tango, danset han så tett som mulig med henne. Etter noen få takter av den smerkre tangoen, spør damen:
- Unnskyld, tror De muligens jeg har punktert?
- Punktert, nei langt der i fra!, svarer han høflig, men uforstående.
- Da tror jeg De skal ta ned jekken Deres litt, sier damen.
1.
Det har seg slik i Dalstråka at Karane stikke seg vekk for kjerring emne i tid og utide, for å kvile øyra. Drøsen går vitt om alt og ingeting. Denne kvelden gikk det på hvordan kjerringene best kunne gjøres fornøyd både på den ene og andre måten. Da ordet kom til han som bodde ved tjernet sier han med svak men en bestemt røst: For å få kjerringa mi garantert fornøyd, så spør jeg alltid på forhånd hvordan hun vil ha det. Og det fungerer garantert alltid...
Kommentarer
Legg inn en kommentar